Litt om juletre og julepynt.







	Julepynt kan være så mangt – en liten historisk betraktning
	Web, bilder og tekst: Geir Neverdal, (24. des. 2012) www.otta2000.com

	Når startet dette? Juletreet Juletreet i Nord-Gudbrandsdalen				Jule(tre)pynten - og dagens overflodssamfunn Juletrepynt i Sel under krigen


	Når startet dette?

	Det hevdes at tradisjonen med julepynt startet på 1600-tallet, på julemarkedene i Tyskland – men noen vil vel mene at det også ble det pyntet litt opp for et par tusen år siden. – Kaspar, Melchior og Balthasar kom med gull, røkelse og myrra til en stall i Bethlehem, fortelles det. Myrra er forresten kvae fra et lite, tornefullt tre som bl. a. vokser i Somalia og Etiopia. Seksten hundre år senere pyntet en i alle fall på de tyske julemarkedene med honningkaker, sukkerstenger og andre godsaker. Det som kunne spises hadde større verdi enn mye annet. – og behovet for noe vakkert (og smakfullt) var nok i høy grad tilstede i en tid da Europa ble revet i stykker av 30-årskrigen, andre stridigheter og pestutbrudd (i 1653 mistet for eksempel en tredjedel av Bornholms befolkning livet i en slik sykdomsepidemi). Litt tidligere – på femtenhundretallet tok skikken med julekrybber tak. Her spilte religiøse seremonier og behov en større rolle. I land som Spania har julekrybbene, eller ”Belénes” som de kaller det, noen steder fått voldsomme dimensjoner (opptil et mål store tablåer) - og enkelte står der til beundring hele året.
	Et lite utsnitt fra en "Belen" i Mogan

	Juletreet
	Juletreet hevdes å være en videreføring av skikken med såkalte ”paradistre” som ble brukt under dramatiseringer i tyske kirker i middelalderen. Disse var pyntet med epler – med assosiasjoner til fortellingen om Adam og Eva, eplet og syndefallet. En regnskapsbok fra grenseområdet mellom Tyskland og Frankrike viser i 1521 til en utbetaling til forstmannen på 4 skilling, for at han etter 21. desember skulle passe på trærne – fra denne tiden skal juletre ha vært en del av utsmykkingen i velsituerte borgeres hjem der.
	Den første norske beskrivelsen av et juletre skal stamme fra 1822. Fengselsdirektør Petersen i Christiania forteller om sin barndom der en frøken Weinschenck tok med seg denne tyske skikken til Norge. Både Welhaven og Wergeland nevner treet (1836 og 1840) før vi i 1843 finner følgende omtale hos Jørgen Moe i et brev fra juleforberedelsene på Nes. «Vi træde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal, der staaer Juletræet, en Amerikansk Gran, der hæver sig fra en med Draperier forziret Platfon (sic), i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det Hele. Se, nu veed Du hvad et Juletræ er!» Det drøyde riktignok til etter 1900 før skikken fikk vid utbredelse – etter at skolene begynte å arrangere juletrefester.
	Juletreet i Nord-Gudbrandsdalen
	I 1913 forteller Ivar Kleiven i et av brevene til Decorahposten følgende om juleforberedelsene i Gudbrandsdalen: ”Det begynder at lakke med dette året igjen, og juletravlheden har så småt indfundet sig. Flere end en julegris på gårdene nede i dalen er vandret til sine fædre, og man ruster sig til brygning og baking. Barna har allerede lagt i vei med at tælle dagene og at undres på, om skrædder og skomager kan række at få færdigt det nye, far og mor har lovet dem af sko og klæder til jul. Videre om de skal have juletræ igjen som forrige jul, og hvad de vil få på træet, i tilfelde, denne gang. Det er nemlig i de sidste år man har begyndt med juletræ i de almindelige, jevne bondehjem, og det er ikke overalt blevet en fast skik endnu” (14. jan. 1913) (Decorah-posten var en norsk-amerikansk ukeavis, utgitt i Decorah i Iowa, USA. mellom årene 1874 – 1972. Tidlig på 1900-tallet hadde den et opplag på ca. 37 000 abonnenter) Rundt 1910 ser det slik ut til at juletreet ble vanlig i Gudbrandsdalen.
	Jule(tre)pynten - og dagens overflodssamfunn
	Før 1800 besto juletrepynten først og fremst av nettopp epler, nøtter, kaker og sukkertøy. I noen områder het treet derfor ”sukkertreet” Ganske tidlig kom også noen forgylte og sølvfargede elementer til – hovedsakelig epler og nøtter. I Norge ble etter hvert norske flagg, julekurver og lenker laget av glanspapir vanlige. Vi som i dag er godt voksne vil nok forbinde denne pynten med barndommens juletre på femtitallet. Typisk var det også at familiene laget disse gjenstandene selv. Lite var kjøpt. Dagens overflodsamfunn – med lett tilgang på julepynt produsert i lavprisland som China og India lar også denne delen av tilværelsen bli en del av de motebevegelsene vi alle påvirkes av. En overskrift hos ABC-nyheter fortalte oss i fjor at julepynten skulle være ”rosa og glorete”. - En ny arena for interiørarkitekter og hjemdesignere? Nå er det ikke alle som lar seg styre av bruk- og kastmentaliteten. På nettstedet www.coolstuff.no kan du kjøpe juletre og lysestake laget av gamle kretskort – ”gjenvinning og julefred i herlig forening” hevder de. Helt billige er de riktignok ikke.

	Fra USA har skikken med lyskjeder og lysornamenter truffet oss med full styrke. Rimelig strøm og god økonomi gjør det mulig å boltre seg med fantasifulle dekorasjoner som omfatter hele eneboliger og tomteområder – med titusenvis av lyspunkt. Dette fenomenet var ukjent her i landet for noen få tiår siden. Noe ironisk er det da at det som skulle være til glede for andre i førjuls- og juletida faktisk blir så ettertraktet at det stjeles. Familien Strauman i Trondheim har sett seg nødt til å spikre fast juledekorasjonene – de er blitt frastjålet julepynten de har hengt opp ute – ikke et år – men fem år på rad, ifølge Adresseavisen! Det er store dimensjoner over julepyntforbruket. I forfjor importerte vi godt over 3 millioner kilo. Det var nesten en 50-dobling fra 1950-importen forteller E24. Årets tall får vi først vite i 2013. En skulle tro skapene snart var fulle? Oppdatering (26 des. 2014): I 2013 importerte vi julepynt for 166 millioner kroner. 84% fra Kina, 7% fra India, 5% fra Sverige og resten fra Polen og Danmark.

	Juletrepynt i Sel under krigen
	Interessant blir det da å kaste et blikk tilbake til 1940-årene. I butikken til Syver Holen på Sel solgte de også juletrepynt, hjemmelaget, i krigsårene. Bjørn Holen har tatt vare på noen av gjenstandene. En av disse merker seg ut når du snur den – den er laget av en vinmonopolkork! – Det mest kunne – og måtte brukes. Avstanden til dagens trendbaserte julefeiring blir stor!






	God jul!

	Noen av kildene: http://www.julinorge.no/b/julepynt.php http://www.dinside.no/497389/her-er-aarets-julepynt http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1742658.ece http://www.abcnyheter.no/livet/2011/12/08/na-er-julepynten-rosa-og-glorete http://no.wikipedia.org/wiki/Julepynt http://www.coolstuff.no/Kretskort-Julepynt http://e24.no/naeringsliv/kjoepte-3-225-tonn-julepynt/20119547 http://www.aftenbladet.no/nytte/bo/Julepynt-av-kaffeposer-og-lysprer-2901302.html http://de.wikipedia.org/wiki/Weihnachtsbrauch_im_deutschsprachigen_Raum http://de.wikipedia.org/wiki/Christbaumschmuck http://en.wikipedia.org/wiki/Christmas_crib http://de.wikipedia.org/wiki/Weihnachtskrippe http://es.wikipedia.org/wiki/Belenismo http://www.aftenposten.no/okonomi/11-grafer-som-forklarer-den-norske-julefeiringen-7837257.html