|
«Dagens» bilde
(lagt ut 17. oktober 2025)
Utsikt
fra stien til Glittertind
«Dagens» bilde
(lagt ut 28. september 2025)
«Dagens» bilde
(lagt ut 27. august 2025)
Vollungsbrua
I Skjåk
Foto lånt
fra Nasjonalbiblioteket. Fotograf: Ukjent.
Dette
bildet av utleggerbrua øst for Bismo må være tatt
en tid før den nye
steinhvelvbrua der ble åpnet i 1912. Et foto fra byggingen av nybrua vinteren 1911-1912 kan du se her.
Norge var
(og er) ikke det enkleste landet, når det er snakk om å bygge veier –
særlig når elver skal krysses.
På 1600-, 1700- og langt ut på 1800-tallet var trebruer og tre-klopper det
vanlige, og ved brede elver ble det brukt utleggerbru
da disse ga mulighet for større bruspenn. (Statens
vegvesen)
Skjåk
Trelast viser bilde fra Utleggsbru i
Tundradalen i Skjåk på sine nettsider. De leverte tømmeret til
denne. Flaten bygg
utførte arbeidet.
Her kan
du lese om den fredete utleggerbrua Tuftebrui ved Geilo. – Og her Vegvesenets
Nasjonal verneplan for: Veger-Bruer-Vegrelaterte kulturminner (291s).
«Dagens» bilde
(lagt ut 3. august 2025)
Tyttebær
Tyttebær («Vaccinium
vitis-idaea») inneholder benzosyre.
Derfor holder saft og syltetøy seg godt uten andre tilsetningsstoffer.
Bæret inneholder også pektin, noe som gjør tyttebærsyltetøy og «trollkrem»
lett stivt. Bra med kostfiber og C-vitaminer er gunstig for fordøyelsen.
Her finner du
oversikt over næringsinnhold og betegnelser på noen andre språk.
Les
mer om den tragiske og resultatløse «Tyttebærkrigen» mellom
styrker fra Danmark/Norge og Sverige høsten 1788. Få ble drept, men svært
mange døde.
Svenskene kalte den «Teaterkriget»
«Dagens» bilde
(lagt ut 15. juli 2025)
Squash i Gudbrandsdalen
(Zucchini, courgette, calabacin)
Det
blir squash i sommer også (i rikelige mengder).
En godsak surret i panna sammen med terninger av kjøttkake eller bacon.
Noen
andre måter å tilberede den på finner du her: NRK.
Blomstene kan også benyttes: NRK
Squashplanten
kommer opprinnelig fra Nord- og Sentral-Amerika hvor kultivering startet
for rundt 10 000 år siden. Frukten inneholder jern og noe A-, B- og
C-vitaminer, og er en kilde til folat og kalium (Les mer: Kilde)
«Dagens» bilde
(lagt ut 18. juni. 2025)
Veikroa på Vinstra
Delvis sakset fra «En vertshusholders bekjennelser»
(utgitt 2015)
Les
mer om bilrasjoneringen etter 1945, ZIM-drosjene,
kreative importører, verdifulle trekasser, bilsalg-frislippet
i oktober 1960, «A/S Veikroer», veikroa på Vinstra – og hvorfor
enkelte bestilte både tre og fire kjøttkakemiddager til seg selv. (Foto lånt fra «En vertshusholders
bekjennelser»).
«Dagens» bilde
(lagt ut 31. mai. 2025)
Bjørkheim Hotel
Otta
Første oktober 1935
Fotograf
var Anders Beer
Wilse.
Les
mer om Bjørkheim og det som videre skjedde med
hotellet i Per Erling Bakkes artikkel på Sel
Historie.
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
«Dagens» bilde
(lagt ut 22. april. 2025)
Dombås stasjon
1914
En
større versjon av bildet (3,9 MB) ser du her. Fotograf var Narve Skarpmoen.
I 1914
var Dombås endestasjon for Dovrebanen.
Dombås
stasjon ble åpnet i 1913 da Dovrebanens strekning
fra Otta sto ferdig. I 1921 ble Raumabanen åpnet til Bjorli og
samme år ble Dovrebanen åpnet til Trondheim. Stasjonen ligger 659 meter
over havet.
Stasjonen
brant og ble revet etter at Dombås ble bombet i april 1940.
Mens kampene foregikk, var det et provisorisk stasjonskontor i
jernbanetunnelen. Godshuset, to funksjonærboliger og flere jernbanevogner
ble også ødelagt under bombingen. (Wikipedia)
Bildet
er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
«Dagens» bilde
(lagt ut 13. april. 2025)
Ringebu
Rundt 1900
En
større versjon av bildet ser du her.
Dette
panoramabildet fra en gang rundt 1900 viser Ringebu før dagens sentrum var bebygd.
Jernbanestasjonen sees til høyre midt i bildet. Den ble åpnet i 1896 da
jernbanen ble forlenget til Otta.
I 1900
ble det laget en reguleringsplan for utvikling av tettstedet og i etterkant
har vi fått et bypreget gateopplegg i området mot jernbanestasjonen.
Tidligere var sentrum knyttet til området rundt brua over elva Våla, derav
det gamle navnet Vålebru.
Les
mer om Landsbyen Ringebu og historien til de enkelte bygningene i
sentrum på ringebu.com.
Siden har et interaktivt kart som viser landsbyen. Anbefales!
Bildet
er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
«Dagens» bilde
(lagt ut 30. mars. 2025)
Lesja 1940
En
eldre kvinne foran en bombet gård på Lesja. Et livsverk lagt i grus.
Tankene
går til vanlige mennesker i Ukraina, Midtøsten, Sudan, Kongo,
Myanmar ... rekken er lang.
For 85 år siden var dette situasjonen i Norge!
Bildet
er lånt fra Nasjonalbiblioteket , utgiver
Henriksen & Steen.
«Dagens» bilde
(lagt ut 20. mars. 2025)
Skjåk - kirkegård
Et
uvanlig gravminne
«Kirkegården
har noen få gamle klebergravminner fra
1700-tallet. Det mest spesielle gravminnet er formet som et lite trehus.
Ved å åpne luken foran på huset ser man en mann sitte inne i huset med en
oppslått bok i sine hender. Det er et symbol som er vanlig på gravminner i
Gudbrandsdalen på 1800-tallet – livets bok.» (Kilde)
Bildene
er lånt fra Nasjonalbiblioteket som igjen
henviser til Riksantikvaren. Dateringen er usikker – de tidfestes til en
gang mellom 1920 og 1970.
«Dagens» bilde
(lagt ut 7. mars. 2025)
Røisheim
En
idyll ved Røisheim i Bøverdalen i 1958.
Bildet er tatt av Jacob (Jac) Reidar Brun. I forbindelse med jobben i Mittet
har han tatt en stor mengde foto fra hele Norge, foto som senere ble
postkort.
Røisheim
var lenge et utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen. Det er fremdeles
merkede sommerruter fra hotellet til Raubergstulen og videre til
Juvasshytta.
Turiststasjonen Røisheim (fra 1858) var et viktig
bindeledd i ferdselen over Sognefjellet.
Hans
Gude, Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Frits Thaulow, Åsmund Olavsson Vinje,
Arne Garborg var blant de som benyttet seg av dette overnattingsstedet
forteller SNL.
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
«Dagens» bilde
(lagt ut 16. feb. 2025)
Fefor
Fefor
Høifjellshotell – det første bygget skriver seg fra 1891. Les mer om
hotellets historie her.
Bildet
er tatt en gang rundt 1900 av Robert Collett (1842-1913), en av pionerene i
norsk zoologisk forskning. Han var bl.a. bestyrer av Naturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo. . Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
«Dagens» bilde
(lagt ut 6. feb. 2025)
Brubygging
Illustrasjonsbildet
viser ei anna bru under bygging ved Spokane, øst for Seattle i USA. Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Et apropos til bruproblemene
på Otta, i Ringebu og på Tretten.
Den 183 meter lange jernbanebrua til
Great Northern Railway i Kaskadefjellene brant i 1893.
Les om
hvordan Anders Wilse (den senere fotografen) - i løpet av én dag
tegnet opp igjen brua, regnet ut materialbehovet og telegraferte bestilling
på nødvendig materiell til sagverket.
En uke senere
rullet det første toget over den provisoriske brua - og etter fem uker var
den egentlige brua ferdig. Les mer ...
«Dagens» bilde
(lagt ut 17. jan. 2025)
Høykjøring
Foto lånt
fra Nasjonalbiblioteket. Fotograf: Anders
Wilse, av mange regnet som Norges mest kjente fotograf.
Bildet skal være
tatt på vestsida av dalen - i Fefor-området i 1908 og viser kjøring av høy
ned fra setrene. (Fra Fagerli eller Lomsetra?)
Med et 10
kilos kamera og stativ på toppen av sekken gikk Wilse på ski, syklet, eller
vandret langs fjorder, gjennom bygder og fjellområder. Han kunne ligge og
vente i timevis på «fotogene» skyer eller et dramatisk lys. Les mer - SNL
«Dagens» bilde
(lagt ut 10.des. 2024)
God jul
- og godt nytt år
Et gammelt
julekort, tegnet av Olaf Christoffer Mølbach. (Bilde lånt fra Nasjonalbiblioteket.)
«Dagens» bilde
(lagt ut 1.des. 2024)
Rosten
Et tidlig
hus i Rosten. (Foto lånt fra
Nasjonalbiblioteket.)
Dette bildet er tatt av Ole Tobias Olsen
mellom 1860 og 1900 ifølge Nasjonalbiblioteket.
Han eide alt i 1863/64 et av de første
fotoapparatene i landet og var en dyktig fotograf fortelles det.
I årene
1873-1882 arbeidet han som teknisk fotograf for Jernbanekontoret i
Kristiania og det er vel sannsynlig at fotoet skriver seg fra denne
perioden. Fra 1883 til 1904 var han sogneprest i Hattfjelldal. Han døde i
1924, 94 år gammel. (Kilde)
«Dagens» bilde
(lagt ut 24.nov. 2024)
En phalaenopsis
i mørketida
Slekten Phalaenopsis tilhører orkidefamilien (Orchidaceae) og inkluderer en rekke eksotiske arter.
Den er hovedsakelig kjent og populær som en prydplante.
Det botaniske
navnet er avledet fra de greske ordene phalaina (φάλαινα; «møll»,
jf. phaläne) og opsis (ὄψις; «syn») fordi
blomstene deres minner om tropiske møll.
Phalaenopsis kommer opprinnelig fra
de tropiske regnskogene i Sørøst-Asia, men det finnes også arter som
forekommer i for eksempel India eller Kina.
Nederland er den suverent største produsenten av Phalaenopsis
på verdensbasis med over 150 millioner produserte enheter i 2015.
Les mer i Store Norske Leksikon.
«Dagens» bilde
(lagt ut 3.nov. 2024)
Vinstra
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Fotograf er ukjent.
Sundbrua
Et tidlig foto
(kolorert) av Sundbrua. Bildet er
tatt etter at jernbanen til Otta var ferdig (1896). En bygning kan så vidt skjelnes i skogen på vestsida av elva. Det kan
være Furuheim
(senere
Gudbrandsdal offentlige
landsgymnas og Vinstra vgs).
Til venstre
ser vi Byre gård. Byre ble revet for å gi plass til veikryss og ny bru over
Lågen. Til høyre ligger Amundsen hotell hvor kongefamilien tidligere
overnattet på tur til Sikkilsdalen. Hotellet er i dag revet og et nytt
leilighetsbygg er under oppføring (2024).
«Dagens» bilde
(lagt ut 6. okt. 2024)
Lesja
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket. Fotograf er Halvor Vreim
og bildet skal være tatt i 1945.
Skigarder
Gamle bilder
fra Lesja viser en gjerdebruk som ved første øyekast forundrer.
Med jevne mellomrom er skigarder satt opp midt på jordene, noe som en i
utgangspunktet skulle tro ville være til hinder for våronn og høsting – og
slik gjøre jordbruket mer tungvint enn nødvendig.
Lite nedbør
(i snitt 410 mm i året) gjorde det imidlertid nødvendig å ta vare på all
væte. Skigardene samlet snø på jordene og bidro slik også til redusert tele
i jorda. De ble dessuten benyttet som hesjer og til å tørke kornband. Sand-
og jordflukt under våronna ble også redusert.
I dag har
moderne vanningssystemer overtatt, - men når det gjelder sandflukt har
leplanting den samme funksjonen og benyttes fremdeles på Lesja. Se
nedenfor.
«Dagens» bilde
(lagt ut 15. sept. 2024)
Kvam
Kornband i liten stakk
Før
skurtreskeren kom var det et storarbeid å berge kornavlinga. Her et
bilde fra en kornåker sør for Kvam. Dersom kornbandene skulle stå ute og
tørke en stund, ble de satt opp på staur.
Bildet skal være tatt av Mittet en gang mellom 1960 og 1980 ifølge Nasjonalbiblioteket.
For å få større
sikkerhet for forsyningen til Norge, ble Statens Kornforretning etablert i 1928.
Krig og uro hadde gjort kornimporten usikker og det var derfor ønskelig å
øke produksjonen i Norge. Les mer.
Visste du
forresten at vikingene dyrket korn (bygg) på Grønland for 1000 år
siden? (Kilde)
(lagt ut 2. sept. 2024)
Pionéren
Hanna Resvoll-Holmsen
Botanikeren
Hanna Resvoll-Holmsen ble født i Vågå i 1873. Her
fotografert ca. 1900, 27 år gammel. Fotograf: Gustav Borgen, Kristiania.
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Naturverneren
som reddet Sjodalen og Gjende. Den første kvinnen
i Norge med botanikk som hovedfag. Hun registrerte plantelivet på
Svalbard, fotograferte med farger før første verdenskrig og ble invitert
til fyrst Albert I av Monaco. (Les
mer ...)
«Dagens» bilde
(lagt ut 20. aug. 2024)
Gjendesheim
på 1970-tallet??
Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Det er tatt av Mittet & Co. AS. Dato
er usikker, muligens en gang mellom 1960 og 1980, antydes det.
«Opprinnelig
skulle Gjendesheim bygges ved Leirungen som
ligger lengre opp mot Valdresflya. Siden det ikke var mulig å få tomt der
ble Gjendesheim bygd der den er i dag.
I «Meddelelser til medlemmene» fra Den Norske Turistforening står det: «Den
nye hytte ved Gjende blev ferdig sommeren 1878 og
samme år besøkt av 125 turister. Den 4. mars 1879 fikk den navnet
Gjendesheim.» (Kilde)
Gjendesheim
er en av DNTs mest besøkte hytter. Den ligger ved
utgangspunktet for turen over Besseggen hvor mer enn 60 000 mennesker nå
går i løpet av ett år. (Les mer ...)
«Dagens» bilde
(8. juni 2024)
Bredevangen skysstasjon
Bildet er lånt
fra Nasjonalbiblioteket.
Nørdre Bredevangen er her
fotografert av Marthinius Skøien. Han ble født i
1849 på Hadeland og døde i mars 1916 i Vestre Aker. Nasjonalbiblioteket
anslår at bildet er tatt en gang mellom 1880 og 1910. På nettsidene til Bredebygden
Lokalhistoriske Selskap kan du lese en artikkel om gården. H.O. Hansen
Møller forteller bl.a.:
«Hans Breden bygde
etter hvert ut Brævangen til å bli et
kommunikasjons-sentrum i bygda. I tillegg til skysstasjon og landhandel,
ble det i 1889 åpnet rikstelefonsentral. Og på fengslet et par hundre meter
lenger sør, var det fra 1879 poståpneri.»
Marthinius Skøien fotograferte en
serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom
bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var også den første som
anla et lystrykkeri i
Norge.
Les mer ...
«Dagens» bilde
Oppdatert værside - Gudbrandsdalen
Siden har innbygde
yr-værmeldinger til noen av stedene i dalen og et par andre steder.
Disse oppdateres automatisk til enhver tid. Videre er lenker til rundt 50
webkamera, de fleste i Gudbrandsdalen og Lillehammerområdet lagt inn.
Lenker til veirapport, vannstander og informasjon om isforhold på vann i
Innlandet finner du også. Les mer
Dagens bilde
Siden er
oppdatert med lenker til noen av festivalene i Gudbrandsdalen og
Lillehammerområdet. Lenker til kommunenes nettsider / kulturkalendre og
lenke til Kulturnett Innlandet er også lagt inn. Les mer
Godt nytt år
Lagt inn 1. januar 2024
Med ønske om et godt
og fredeligere nytt år!
«Jenny
Nyström (1854-1946) var en svensk billedkunstner og
illustratør. Hun er mest kjent for en mengde dekorative og romantiske
julekort og nissetegninger som i stor grad har preget hvordan fjøsnisser og
tradisjonell juleidyll har blitt framstilt i Sverige.»
Fra 1873 til
1881 var hun elev ved «Akademien för de fria konsterna» i Stockholm.
Her var hun den første kvinnen som vant førsteprisen i akademiets
konkurranse - og med det retten til å søke stipend for videreutdanning i
Paris. Der studerte hun i årene 1882 – 1886.
«Omkring 1890
begynte hun å tegne julekort og smånisser for å forsørge familien og sin
syke mann. Mannen døde i 1927, og Jenny Nyström fortsatte med julekortene
inntil hun døde 91 år gammel i 1946.»
(Wikipedia, svensk og norsk)
|
