www.otta2000.com

 
                   
 
   


Drama i vedskogen

Det va så helvites kaldt i dala,
tu alle bekke det kjøva is
n’ Per å’n Ola døm køyrde vedlass
- med hest og okse på tungvint vis 

- opptint vatn og tela kaku
var drikk og føde for båe to -
der døm baska i lause sjoggen
i turrbjørkskoga med våte sko.

_ _ _ _ 

Å, huff, sa’n Ola ved dugurdsleite
og beinna svartsint: ”D’va fa’n te gjerd”
Gebisset fraus fast åt kakuskiva
- og vart med ut at på neste ferd. 

Ni sjoggen datt det, og borte vart det –
ein redskap velbrukt i førti år
på kne ’n ramla og snøgt se’ samla
te graving, gubben, med buståt hår 

Men djup va fonna i bekkedala
og Ola leitte forgjeves, han,
Tilslutt seig mørkret inn over lia
der gebisset så brått forsvann. 

Og Per han trøysta så godt han kunne: 
”Du finn fel att det – te vårs keinn hende
når bert det vert og du kjenner lendet.
– Og graut og supe – er jaggu like godt som mangt anna!” 

Æ de ’kje dæ da?

                                               
G.N. rimsmed            

 

 

©

www.otta2000.com