Bilder fra Startsiden og noen av undersidene

www.otta2000.com
(Geir Neverdal)


               

 
 

Tips:
Denne siden er innholdsrik

Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede
Ctrl-knappen på tastaturet og trykk f. Da vil
en søkefunksjon poppe opp et sted på siden.
Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk enter. Du vil da bli vist neste forekomst av ordet/uttrykket på siden. 

 

 

Dagens bilder: 2017
Dagens bilder: 2016
Dagens bilder: 2015
Dagens bilder: 2014

Dagens bilder: 2012/2013
Dagens bilder: 2011
Dagens bilder: 2010
Dagens bilder: 2009 Juli-September
Dagens bilder: 2009 April-Juni
Dagens bilder: 2009 Januar-Mars
Dagens bilder: 2008

Dagens bilde:

Teltplass ved Rondvassbu

Lagt inn 30. september  2018

 

Arkivbilde som viser teltplassen vest for Rondvassbu
Les mer om Rondvassbu her
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Ottamartnan
 28. - 30. september 2018

Lagt inn 27. september  2018

 

Les mer om martnan og programmet her
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Kulturgods

Lagt inn 6. september  2018

 

De gamle låvene og utløene hadde en viktig funksjon.
I dag blir de stadig færre.
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Gjerdesolhatt
"Kyss meg over gjerdet"

Lagt inn 27. august  2018

 

Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), eller "Kyss meg over gjerdet" er en vakker blomst i kurvplantefamilien.
 Den kan bli over 2 meter høy og blomstene henger ofte over gjerder og rekkverk. Slik har den fått  navnet "Kyss meg over gjerdet".
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

 Otta
Byfest 2018 - 24. og 25.august

Lagt inn 23. august  2018

 

Les mer om program etc.
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Låven på Aulestad

Lagt inn 8. august  2018

 

Låven på Aulestad
Les mer om Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnson
     
 

Låven
Låven har et bruttoareal på 1400 m2 og ble i 2016 restaurert for 10 millioner kroner.
Den benyttes i dag til utstillinger. I inngangspartiet er det en fast utstilling om Bjørnson.

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Harpe bru ved Harpefoss
(Arkivfoto)

Lagt inn 5. juli  2018

 

Harpe bru ble åpnet 17 desember 2017
     
 

En "extradosed" bru
Harpe bru er en 4-felts motorveibru over Guldbrandsdalslågen ved Harpefoss og en del av ny E6 Ringebu-Otta. Det er en såkalt extradosed bru.
Dvs en hybrid av skråkabelbru og bjelkebru (kjørebanen bæres både av kablene og av bjelken) og tåler i tillegg lange spenn. Spennet mellom de to tårnene i elva er på 100 meter. Brobjelken er stivere enn på en tradisjonell skråkabelbro. Den har lavere tårn og slakere vinkel på kablene. For spare vekt ble det brukt en lett vulkansk pimpstein som tilslag i betongen. Broen er det eneste av sitt slag i Skandinavia.På verdensbasis er det knapt 70 slike broer. 
(Wikipedia)

Hensyn til ørret
Årsaken til at denne typen ble valgt er at brua går over et viktig gyteområde for ørret, og derfor ønsket man bare to pilarer i elva, og spennet mellom pilarene ble dermed på 100 meter.
(at.no)

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Lesja

Lagt inn 23. juni  2018

 

Vakre linjer i ei vakker jordbruksbygd
     
 

Nedtapping av Lesjaskogsvatnet
Rundt 1860 ble det den gang 10 km2 store Lesjaskogsvatnet tappet ned for å skaffe bygda dyrkingsjord. Vatnet er i dag halvparten så stort som den gang - ca 5,4 km2 - og bygda fikk nesten 5 km2 nye eng- og beitearealer.

Lite nedbør.
Tidligere ble "hafeill"skjermer satt opp på jordene for at snøen skulle legge seg der og ikke blåse bort. Det var viktig å ta vare på væta. Her ser du et godt eksempel (foto fra 1963 på nettsida til Skigard Nørstegård)
I dag har de fleste gårdene vatningsanlegg.

Dagens skogvokste gjerdeskiller minner om tidligere tiders snøskjermer. De bremser vinden og bidrar til mindre jordflukt ved jordbearbeiding i tørrvær.

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Gründeren og mediemannen Johan Bertrand Narvesen

Lagt inn 13. juni  2018

 

Johan Bertrand Narvesens gravstøtte på Ringebu kirkegård.
     
 

Hvordan fikk folk greie på hva som skjedde før i tida?
Informasjonsformidling før radio, fjernsyn og internett

Aviser og magasiner
I tiden før radio, fjernsyn og internett var aviser og magasiner avgjørende for formidling av informasjon. - og det er ikke så lenge siden. Slik var situasjonen for dine oldeforeldre - eller for dine besteforeldre, hvis du er godt voksen.

Radio: USA 1920 - Norge 1925
Den første radiostasjonen ble etablert i Pittsburgh, USA, i 1920 - for mindre enn hundre år siden.
I 1925 startet et privat selskap, Kringkastingsselskapet A/S de første ordinære radiosendingene i Norge, og åtte år senere fikk Norsk rikskringkasting (NRK) monopol på all kringkasting.
Utbyggingen av norsk fjernsyn startet først i 1958 - og på landsbygda fikk man tilbudet først et stykke ut på 1960-tallet.

Distribusjon
Det kunne riktignok ta dager før avisa fra Oslo eller Lillehammer kom fram til mottakeren - men den kom fram. Det samme gjorde europeiske storaviser til de få som abonnerte på disse (f. eks. Bjørnstjerne Bjørnson), takket være et godt utbygd postvesen.

1647 - et norsk postverk
Først på 1500-tallet oppstod et alminnelig postverk organisert av staten og under dens kontroll. Frankrike fikk sitt 1576. Det danske postverk ble grunnlagt under Christian 4 1624, det norske 1647 av Hannibal Sehested.

Gründeren Johan Bertrand Narvesen (1860-1939)
For over 120 år siden gjorde han aviser og tidsskrifter tilgjengelig for reisende - og også fastboende på nytt vis.
Gjennom kiosksystemet sitt revolusjonerte han nyhetsformidlingen her til lands.

 

 


Narvesenkiosken på Maihaugen

  Hvordan begynte det?
Som autorisert postfullmektig fikk Narvesen i 1887 tillatelse til å selge aviser ved Larvik jernbanestasjon.
Han innså fort at det var et udekket behov for lesestoff for togreisende også andre steder da han i 1891 var reisende postekspeditør på jernbanestrekningen Horten–Skien. Han begynte å selge aviser der.
I november 1893 la han inn anbud på rett til salg av aviser og reiselitteratur på jernbanens områder på Østlandet, fikk tilslaget og startet nyttår 1894 sitt eget firma, Narvesens Kioskkompa(g)ni, som ble et landsomfattende foretak.
(Kilde)

I løpet av 4 år åpnet han 20 nye aviskiosker - og han la vekt på utseendet:
I 1897 utlyste han en arkitektkonkurranse for å få de vakreste og mest fremtredende kioskene. Tårnkiosken til arkitekt J.H. Berner gikk av med seieren.

 
 

Jørgen Haslef Berners tårnkiosk.
 
Noen av de tidlige kioskene er bevart. En er fremdeles i drift, ved Spikersuppa i Oslo. En annen finnes på Norsk Folkemuseum.
(Kilde)

Bøker? - Eget forlag - "50-Øresbibliotheket"
Han ønsket også å selge bøker gjennom kioskene sine, men da han søkte om å bli opptatt i  Den norske Boghandlerforening, fikk han avslag. De var redde for konkurransen.
Han startet da i 1897 sitt eget forlag hvor han blant annet utga reiselektyre og billigbokserier.
I 1909 ble 50-Øresbibliotheket lansert. Frem til 1917 kom det ut 65 forskjellige titler av 50–Øres Bibliotheket under parolen ”God og billig lesning!”
Her oppsto det litt nedsettende begrepet "Kiosklitteratur".

Helseproblemer - Flytting til Ringebu
I 1902 overlot han den daglige driften til Otto Brørs og flyttet med sin familie til Ringebu - men han fortsatte i Kioskkompagniet som aktiv styreformann frem til sin død i 1939.

En viktig person for Gudbrandsdalen
Han startet Gudbrandsdalens Boghandel og Trykkeri på Ringebu med filialer av bokhandelen bl. a. på Vinstra og Otta.
I trykkeriet ansatte han i 1913 Pål Kluften som i 1935 også overtok bedriften
Videre tok Narvesen initiativet til opprettelsen av Lillehammer og Gudbrandsdalen Turistforening og ble foreningens første formann.
(Kilde)

Narvesenkiosker i dalen - En tidlig Narvesenkiosk på Otta stasjon
Det ble også opprettet Narvesenkiosker i dalen. Jernbanen ble jo forlenget til Otta seks år før Narvesen flyttet til Ringebu. Følgende bilde viser en tidlig liten kiosk på Otta stasjon. Fotoet ser ut til å være tatt før 1906 da en litt større kiosklignende bygning var plassert på samme sted.

 
     


Dette er en tidlig Narvesenkiosk på Otta stasjon.
I bakgrunnen ser vi Grand Hotel som brant i 1909
(Takk til Stian Høglien som skaffet  fotoet)

     
  Denne faksimilen fra Arkivmagasin nr 3 i 2009
viser en Narvesenkiosk av samme type som den på Otta - men her på jernbanestasjonen på Tretten.

Disse var vesentlig mindre enn kioskene i de store byene.
"Tårnkioskene" fra 1898 i Oslo hadde for eks. en grunnflate på 2x3 meter og kostet den gang 2000 kroner å bygge.

De første kioskene i dalen var nok rimeligere konstruksjoner, men arkitekturen gjenspeiler den tids holdninger.

Dette var i nasjonsbyggingstiden (1905 ble unionen med Sverige oppløst) - og takdekorasjonene synes inspirert av detaljer fra vikingeskipene.

 
 


Noen år senere (men før 1909)
(Takk til Stian Høglien som skaffet  fotoet)

     

 

Noen få år senere - sannsynligvis mellom 1906 (kroningsferden) og 1909 (da Grand Hotel brant) har Narvesen åpnet bokhandelfilialen ved jernbanestasjonen på Otta.
Kiosken sør for stasjonsbygningen er borte.

1960-tallet
Det er mulig filialen fylte behovet - for de foto jeg har fra 1920-tallet viser ikke noen stasjonskiosk.
På 1960-tallet ligger det imidlertid en Narvesenkiosk nord for stasjonsbygningen.
Her sørget Marie L. i mange år blant annet for at Ottaungdommen fikk kjøpe "New Musical Express" med posters og de siste nyhetene fra England om The Dave Clark Five, The Stones, The Beatles og andre band som var populære først på 1960-tallet.

En digresjon: 10-øres karameller
Narvesenkioskene førte også sukkertøy og tobakk.
På Lalm hadde foreldrene et stykke ut på nittenfemtitallet fått en avtale med lokalbutikken om at den ikke skulle føre karameller. Tannråte var tidligere et stort problem i Norge - og det forekom at unge fikk gebiss i konfirmasjonsgave. (Fluortannkrem i fritt salg fikk vi først i 1971 her til lands.)
I 1949 ble Folketannrøkta etablert og året etter satte en i gang en aksjon for å styrke tannhelsa i landet. Informasjonsfilmer og NRK-kåserier ble tatt i bruk. Det var vel dette som lå bak vedtaket på Lalm.

K., som vokste opp på Lalm, forteller om sitt møte med Narvesenkiosken på Otta i siste halvdel av 1950-tallet. "Der kunne en kjøpe både 5- og 10-øres karameller - og hadde en råd til de store, varte herligheten lenge!!"

Da Samvirkelaget åpnet sin filial på Lalm ble også salgsstoppen opphevet, forteller K.

Vinstra - solid kiosk
At kioskene var ganske solide bygg illustreres av følgende episode ved Narvesenkiosken på Vinstra rundt 1970:
En folkevogn med takgrind og en barnevogn på taket svingte inn foran luka på kiosken. Vedkommende tenkte ikke på at markisen var felt ned.
Resultatet var en knust barnevogn og en ødelagt takgrind - men markisen var like hel - en kraftig dimensjonert jernramme sørget for det.

Nyere historie - Fritt Ord - Reitan
Frem til 1975 eide B. Narvesens arvinger og hans medinteressenter bedriften.
Som stor nyhetsformidler var det viktig at bedriften skulle være nøytral, derfor opprettet Narvesens administrerende direktør Jens Henrik Nordlie, viseadministrerende direktør Finn Skedsmo og høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge den selvstendige institusjonen Fritt Ord i 1974.
Fra 1.januar 1975 tilhørte  59 prosent av aksjene Fritt Ord og 41 prosent NSB. NSB solgte 20 år senere sine aksjer.
I 2001 ble aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærene overtatt av Reitan.
Fritt Ord har i følge SNL en samlet egenkapital på 2,3 milliarder kroner (2015) men i dag ingen eierandel i Narvesen.

Reitan Convenience består i dag av Narvesen i Norge, Latvia og Litauen, Pressbyrån i Sverige, 7-Eleven i Norge, Sverige og Danmark, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland, samt Lietuvos Spauda i Litauen (2 360 utsalgssteder med en omsetning på 15,5 milliarder kroner (i 2015). (Kilde)

 
     
 

Framtidsutsikter?
Det spørs om kioskene vil føre aviser og magasiner hvis vi ser ti år fram i tid. Reisende har i dag digital tilgang til hele verden med smarttelefon eller laptop.

Over hundre og tjue år med nyhetsformidling gjennom kiosksystemet går trolig mot slutten.

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Dobbel regnbue i Alvdal

Lagt inn 4. juni  2018

 

For at du skal se en regnbue, må du ha sola i ryggen og regndråper foran deg.
     
 

En komplett regnbue
En komplett regnbue består av en indre hovedregnbue og en ytre, lyssvakere sekundær regnbue. Den sekundære er vanligvis mer fragmentert og ikke alltid synlig.

Omvendt fargerekkefølge
I hovedregnbuen er rekkefølgen av fargetoner utenfra og innover: rødt, gult, grønt, blått, fiolett, men den relative bredde og styrke av de enkelte båndene varierer meget. I den sekundære regnbuen er rekkefølgen av farger omvendt. Feltet innenfor hovedregnbuen er vanligvis lysere enn feltet mellom hoved- og sekundærbue. (SNL)

Regnbuen er rund
Dersom du er oppe i et fly, kan du være heldig og se at regnbuen egentlig er rund, en hel sirkel. Når vi står på bakken ser vi bare en del av regnbuen, resten forsvinner under horisonten. (Kilde)

Den lengstvarende regnbuen som er dokumentert
Den gamle rekorden var på seks timer - og ble satt av en regnbue i Yorkshire i England - men i november 2017 registrerte vitenskapsmenn på Taiwan en regnbue som varte i nesten ni timer!
Årsaken til at regnbuen varte så lenge, var en nordøstlig monsun som fanget fuktighet i luften og laget skyer i fjellandskapet. Dette var kombinert med sollys og svak vind. (Kilde)

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
Dagens bilde:

Egg (Dvergkochin )

Lagt inn 29. mai  2018

 

Disse eggene veier ca 35gr., halvparten av et vanlig hønseegg.
     
 

I Norge er hønseegg en betydelig handelsvare. Antallet eggleggende høner i Norge var i 2015 snaut 4,5 millioner fordelt på rundt 600 eggprodusenter av kommersiell betydning, med en årsproduksjon på ca. 60 700 tonn.

Egg er blant de rikeste av våre matvarer i innhold av viktige mineraler og vitaminer, og inneholder alle næringsstoffene vi trenger med unntak av vitamin C. -  en god kilde til jern, sink, vitamin B12, som kjøtt ellers er en god kilde til, og en god kilde til selen, jod og vitamin D, som ellers sjømat er en unik kilde til. I tillegg inneholder egg betydelige mengder folat, vitamin A og vitamin E, som ellers grønnsaker er en særdeles god kilde til.
(Les mer: SNL)

Finsk mytologi
Visste du forresten at ifølge finsk mytologi ble verden dannet av sju egg. - Seks av gull og et av jern (Kalevala). Skallene dannet jord og himmel. plommen ble sola, eggehviten månen og resten av skallbitene dannet stjerner og skyer.
Den svarte plommen i egget av jern ble til en tordensky. (Kilde)

 
     
 

Tidligere bilder fra startsiden her

 
 
 
                   
Dagens bilder: 2017
Dagens bilder: 2016
Dagens bilder: 2015
Dagens bilder: 2014

Dagens bilder: 2012/2013
Dagens bilder: 2011
Dagens bilder: 2010
Dagens bilder: 2009 Juli-September
Dagens bilder: 2009 April-Juni
Dagens bilder: 2009 Januar-Mars
Dagens bilder: 2008