|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bilder fra
Startsiden og noen av undersidene
www.otta2000.com
(Geir Neverdal) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tips:
Denne siden er innholdsrik
Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på
en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctrl-knappen
på tastaturet og trykk
f.
Da vil følgende vindu åpnes:
Skriv inn søkeord/uttrykk og
trykk "Søk etter neste".
Du vil da bli vist neste forekomst av ordet/uttrykket
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilder: 2011
Dagens bilder: 2010
Dagens bilder:
2009 Juli-September
Dagens bilder:
2009 April-Juni
Dagens bilder:
2009 Januar-Mars
Dagens bilder:
2008 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
www.otta2000.com |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Drama i vedskogen
Det va så helvites
kaldt i dala,
tu alle bekke det kjøva is
n’ Per å’n Ola døm køyrde vedlass
- med hest og okse på tungvint vis
- opptint vatn og
tela kaku
var drikk og føde for båe to -
der døm baska i lause sjoggen
i turrbjørkskoga med våte sko.
_ _ _ _
Å, huff, sa’n Ola
ved dugurdsleite
og beinna svartsint: ”D’va fa’n te gjerd”
Gebisset fraus fast åt kakuskiva
- og vart med ut at på neste ferd.
Ni sjoggen datt
det, og borte vart det –
ein redskap velbrukt i førti år
på kne ’n ramla og snøgt se’ samla
te graving, gubben, med buståt hår
Men djup va fonna
i bekkedala
og Ola leitte forgjeves, han,
Tilslutt seig mørkret inn over lia
der gebisset så brått forsvann.
Og Per han trøysta
så godt han kunne:
”Du finn fel att det – te vårs keinn hende
når bert det vert og du kjenner lendet.
– Og graut og supe – er jaggu like godt som mangt anna!”
Æ de ’kje dæ da?
G.N. -
rimsmed
|
|
|
© |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 11. januar 2014 ) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 29. november 2013 ) |
|
|
|
Årets julegave?
Ved å kjøpe DVD-en
støtter du historielagets arbeid.
Les
mer
For medlemskap og/eller kjøp kontakt Bjørn
Engehagen (kasserer)
E-post: bjengeh@online.no
Tlf: 90 25 12 47 - eller bokhandel
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 20. november 2013 ) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fra en blomstereng i Skåbu
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 26. oktober 2013 ) |
|
|
|
Faksimile av nettstedet til OttaCup
|
|
|
|
|
Les mer om
program, kampoppsett etc på
nettsidene til OttaCup |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 13. oktober 2013 ) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mot
Soleglad |
|
|
|
|
|
|
Det stig av Hav eit
Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro.
Eg saag det tidt som sveipt i Eim
bak Havdis graa;
det er ein huld, ein heilag Heim,
me ei kann naa.
Ho søv, den fine Tinderad
i Draume-bann;
men so ei Stund ved Soleglad
ho kjem i Brand.
Naar Dagen sig som
Eld og Blod
i Blaae-Myr,
det logar upp med Glim og Glod
og Æventyr.
|
Det brenn i Brè og
skjelv og skin
med Gullan-Bragd,
og Lufti glø’r i Glans av Vin,
Sylv og Smaragd.
Men av han døyr, den bleike Brand
som slokna Glod,
og klaart som fyrr ligg Alveland
i kveldblaa Ro.
Eg lengta tidt paa trøytte Veg
der ut til Fred;
men Lande fyrst kann syne seg,
naar Sol gjeng ned.
|
|
|
|
|
Frå
Haugtussa av Arne Garborg
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 2. oktober 2013 ) |
|
Lav
(i Gudbrandsdalen) |
|
|
|
|
|
|
|
|
"Lav er en
symbiose mellom en soppkomponent (mykobiont) og en
fotosyntesepartner (fotobiont) som kan produsere næring
(karbohydrater) til laven fra sollys. Soppen mangler klorofyll og
kan ikke besørge fotosyntese selv. Sammen danner de et vegetativt
plantelegeme (thallus) hvor soppkomponenten normalt er dominerende.
Fotobionten er vanligvis en grønnalge eller en blågrønnbakterie.
Encellete grønnalger i slekten Trebouxia er vanligst. Noen lavarter
kan inneholde gulgrønn alge eller (sjeldent) brunalge. I noen
tilfelle kan laven inneholde både grønnalger og blågrønnbakterier.
Antall arter av lav antas å være over 25 000 arter i verden. 1976
arter er registrert i Norge, deriblant er 1207 grundig vurdert. I
alt 230 eller nitten prosent er oppført på den nasjonale listen over
truede og sårbare arter. I Norge er fire lavarter erklært utdødd. 36
er kritsk truet og 58 er sterkt truet. Artsbestemmelsen er ofte
svært vanskelig fordi artene ofte ikke er skarpt adskilt og det
finnes mellomformer. Spesielt de såkalte skorpelavene er dårlig
utredet og de er mangelfullt beskrevet i litteraturen." (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 24. september 2013 ) |
|
Ottamartnan
27-29 september |
|
|
|
Ottamartnan
(Arkivbilde - 2012)
|
|
|
|
|
Les mer om programmet
for 2013 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 21. september 2013 ) |
|
Peer Gynt-hytta |
|
|
|
Peer Gynt-hytta i Rondane
(Arkivbilde)
Vindu - Peer Gynt-hytta
(Arkivbilde)
Vesle-Ula ved Peer Gynt-hytta
|
|
"Peer Gynt-hytta har
fått navn etter sagnet om Peer Gynt. Fortellingen om Peer Gynt og
Rondane inspirerte også hovedpersonen og miljøet i Peer Gynt av
Henrik Ibsen."
Les mer.
Linker til noen andre
reiselivsider i
Sel
og Gudbrandsdalen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 04. september 2013 ) |
|
Norsk
Vegmuseum |
|
|
|
|
|
En Lectrahaul
dumpertruck med en lastekapasitet på 190-200 tonn 1982-modell.
Denne har gått i Sydvaranger A/S i Kirkenes. Les mer om Vegmuseet på
museets nettsider.
Linker til andre museer
i
Gudbrandsdalen og Lillehammer. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 26. august 2013 ) |
|
August |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 22. august 2013 ) |
|
Otta
- Byfest med "Sie
Gubba"
lørdag 24. august. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 11. august 2013 ) |
|
Ridderspranget - Sjoa |
|
|
|
Ridderspranget 20. juli 2013
|
|
|
|
|
Versjon 1
Ifølge sagnet skal det
på 1300-tallet ha vært uvennskap mellom ridderen Sigvat Kvie i
Valdres og ridderen Iva Gjæsling på Sandbu i Vågå.
Den vakre jenta som begge ville ha ble kalt Skårvangsole. Hun var
glad i Sigvat og ville ikke gifte seg med Iva, fortelles det.
Sigvat drar da med
sine menn til Vågå en gang Iva ikke er hjemme, henter jenta, setter
Sandbu i brann og drar innover Sjodalen, forfulgt av Iva og Ivas
menn. Ved elvejuvet i Sjoa - som siden ble hetende Ridderspranget -
blir de tatt igjen. Sigvat hopper over med Skårvangsole.
Våpensveinen hans hopper etter - men Sigvat snur seg og dytter han
ned i fossen (ikke direkte snilt gjort etter vår tids målestokk).
Iva tør da ikke å følge etter, Sigvat står klar til å sende alle i
fossen.
Så langt sagnet slik
det er skrevet ned ved Ridderspranget i dag.
Versjon 2
I kallsboka for Vågå
prestegjeld 1722-1822 beretter sogneprest Anders Munch (sogneprest
1722-37) en litt annen historie:
På 'Søndre Sandboe' fantes det den gang gamle pergamentbrev om
"et Fiskevand og Veidestæd som kaldes Hiemdahlen, der udi gamle
tider har hørt til Walders."
Historien om hvorfor
"dette Fiskevand med Vejdestæ[der] var kommen fra Walders skal
være denne: Der var en Ridder i Walders, som havde nogen tvistighed
[Denne 'tvistigheden'
blir ikke nærmere beskrevet]
med den Ridder paa
Sandboe, hvis Adelige Nafn var Geisling."
Han drar til Vågå,
brenner Sandbu - på hjemvei til Valdres overnatter de på "FugelSætter
3 Miile hen i Fieldet"
Taktikken som Iva så benytter for å komme overraskende på Sigvat
og hans menn her ved setra minner sterkt om en hendelse fra
Shakespeares "Macbeth"
(Birnam wood):
"hand lod alle
sine Folk hugge sma[a] Birke træer af og førte for paa deris
Hæste
Vagterne som saae dette, tenchte i førstningen at det var en
Bircheskov de Saae,
men da de fornam at skoven kom dem nærmere og rørte sig, gave de
Deris Herre
saadan Rapport at de saa en Skov som kom alt nærmere og nærmere.
De legger da på
flukt. Nesten alle Sigvats menn blir drept men Sigvat selv
unnslipper ved å hoppe over Sjoa ved Ridderspranget.
Her nevnes ikke jenta
i det hele tatt. Våpensveinen blir heller ikke dyttet - men faller
ned ned i fossen da han som den eneste overlevende av Sigvats menn
også forsøker å hoppe over juvet.
Resultatet av dette
raidet ble så at Heimdalen med fiskevatn og dyregraver ble tildelt 'Sandboe'
som skadeerstatning.
Les mer
om dette:
Kallsboka for Vågå prestegjeld (side 7ff) - transkribert av Ivar
Teigum og Aud Sandbu. |
|
|
Her kan du
lese Olav Aukrusts dikt:
Det
byrge Riddarspranget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 5. august 2013 ) |
|
Kristin
Lavransdatter
på Jørundgard i Sel
|
Årets forestilling
spilles 6. - 10. august
Les mer |
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 3. august 2013 ) |
|
Øvre
Sjodalsvatnet |
|
|
|
Øvre Sjodalsvatn i Vågå kommune, 953 m. o. h.
|
|
|
|
|
Litt om Øvre
Sjodalsvatn i
Wikipedia.
Les om
Vannføring for Nedre Sjodalsvatn
hos NVE.
Hos 'Ord om Fjell' kan du lese Rolf Jacobsens dikt
'Tanker ved Sjodalsvatn'.
Regler for
fiske og
båtbruk,
bl. a. i Sjodalsvatna på nettsidene til Vågå Fjellstyre.
Kart over Øvre
Sjodalsvatn og nærområdet.
NINAS rapport om
algevekst i Sjoavassdraget og Gjendeelva (PDF-fil).
Filmsnutt
på YouTube fra Øvre Sjodalsvatn.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 27. juli 2013 ) |
|
Lørdag 27.
juli 2013 kl. 09.00 – 17.00
Søndag 28. juli 2013 kl. 09.00 – 16.00 |
|
Les mer
.. |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 24. juli 2013 ) |
|
Beitefylket Oppland |
|
|
|
Noen av de beste beiteområdene i landet har vi i
fjellområdene her i fylket.
Dette er en svært viktig del av næringsgrunnlaget i disse
distriktene og gir
også grunnlag for mange arbeidsplasser i andre næringer.
|
|
|
|
|
Norge har i dag litt
over en million vinterfora sau, (- i sommerhalvåret mellom to
og tre millioner) - av disse finner vi mer enn ti prosent - 113 633
i Oppland.
I sommersesongen beiter over en kvart million (lam og voksen sau) i
fjellområdene bare i dette fylket
(266.000 i 2006 ).
Omkring 20 000 bruk i
Norge driver med sau (2003), og halvparten av besetningene har 50
eller færre sau.
(regjeringen.no - 2003)
I mange andre land
drives en mer intensiv produksjon, der lammene ikke alltid har
adgang til beite, men avvennes tidlig og fôres opp med betydelige
mengder kraftfôr.
(regjeringen.no - 2003) |
Ca 23 millioner kilo kjøtt hvert år
Sauenæringen alene høster i Norge mange millioner kilo mat på disse
beite-områdene hvert år.
I tillegg kommer betydningen av beiteområdene for storfe, geit og
hest.
Ifølge tall
fra regjeringens nettsted (2003) var produksjonen (hele Norge) nesten 23
millioner kilo!
- Et viktig
tilskudd til norsk selvforsyning.
(regjeringen.no - 2003)
Dette er
'kortreist' mat, ikke produsert i 'fabrikklandbruk' og ikke basert på
importert kraftfôr.
|
|
|
|
|
|
Nettstedet
regjeringen.no skrev følgende om beitebruk i Oppland i 2006: |
|
|
|
|
|
Beitebruk i utmark
Oppland er det nest største beitefylket i landet med 37.000
storfe, 266.000 sau, 6.000 geiter og 700 hester på utmarksbeite.
Stordelen av disse er med i ett av de 110 organiserte
beitelagene (94 % av sauen). Vel 3.000 gårdsbruk i Oppland
slipper dyr på utmarksbeite, det vil si halvparten av alle
bruksenheter
[m.u.].
Antall
dyr holder seg rimelig stabilt, mens antall beitebrukere går ned
(20 % nedgang siden1995).
|
|
Faksimile fra side10 av
Beitebruksprosjektet i Oppland - Rapport 2009-2012 (regjeringen.no)
Etter rovviltforliket skal disse områdene
(dvs hele Oppland) være ulve- og bjørnefrie.
(Deler av fylket er
yngleområder for henholdsvis jerv og gaupe.) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 21. juli 2013 ) |
|
Soleie |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 17. juli 2013 ) |
|
Skåbu - Liv Lågå
Torsdag 18.- søndag 21. juli |
|
|
|
Foto fra Holslåsetrin ved Skåbu - retning Olstappen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt ut 14. juli 2013 ) |
|
Vågåvatnet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 8. juli 2013 ) |
|
Dansefestivalen på Sel
9-14 juli
|
Større pågang enn noen gang.
Les mer på nettsiden,
program, artister, dansekurs, transport m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 29. juni 2013 ) |
|
Foreslå navn på fjellkjeden som går gjennom hele Norge
|
Snøhetta
(illustrasjonsfoto)
Foreslå navn på
fjellkjeden som går gjennom hele Norge - og som Hardangervidda,
Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell, Sylane, Børgefjell, Lofoten og
Lyngen er deler av
Les mer
om:
Fjellkjeden som manglet et navn
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Norsk Geologisk Forening
har invitert Den Norske Turistforening (DNT) til å bli med på
navnsettingen av fjellkjeden.
Alle som vil foreslå et navn kan gå inn på nettstedet
fjellkjeden.no.
"En jury på sju personer
vil i slutten av august plukke ut sju kandidater. I juryen finner vi
eksperter innen mange fagfelt: geologi, vitenskapshistorie,
fjellvandring, turisme og språk. Deretter kan hele det norske folk
stemme frem sin favoritt på nettstedet
UT.no fra og med 2.
september. Det endelige navnet vil så bli kunngjort på
Geologiens Dag den 14. september."
(Les mer på geo365.no) |
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 24. juni 2013 ) |
|
Skåbu
|
Minnelunden i Skåbu - til minne
om felespilleren, tonekunstneren og folkemusikksamleren
Torger Iverstugun (1880-1974)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 20. juni 2013 ) |
|
Sankthansfeiring på Maihaugen
Søndag 23. juni |
Maihaugen (Illustrasjonsfoto)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Søndag 23. juni
2013 arrangeres Sanktshanskvelden på Maihaugen i samarbeid med Ringebu
kommune
"Sankthanskvelden på
Maihaugen feires med bålbrenning, underholdning, dans, barneaktiviteter,
god mat og mye annen moro." (les mer om programmet på
maihaugen.no)
"Sankthans, Sankt Hans, jonsok
eller midtsommer er en kirkehøytid til minne om døperen Johannes'
fødsel. Den feires 24. juni. Sankthansaften feires 23. juni, og er
kvelden før midtsommer. Tradisjonen knyttet til sankthans er mer
folkelige enn kirkelige. Det kan komme av at santkhansfeiringen har
overtatt eldre tradisjoner knyttet til midtsommerfeiringen."
(Les mer i Store norske
leksikon)
|
|
|
'St. Hansaften paa Landet' av
Knud Bergslien.
Litografiet er laget før 1885, og er offentlig eiendom.
(Store norske leksikon) |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 16. juni 2013 ) |
|
Liljekonvall |
Liljekonvall (Convallaria majalis)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Siden 1982 har
liljekonvallen vært
Finlands nasjonalblomst, og den er Østfolds
fylkesblomst.
"Convallaria majalis commonly
known as the Lily of the Valley, is a sweetly scented (and highly
poisonous) woodland flowering plant that is native throughout the cool
temperate Northern Hemisphere in Asia, Europe and in the southern
Appalachian Mountains in the United States."
(Les mer:
Engelsk Wikipedia)
Liljekonvalj. (Sverige)
Liljekonval. (Danmark)
Kielo. (Finland)
Lily of the Valley (England)
Maieriesli (Sveits)
Maiglöckchen. (Tyskland)
Muguet de mai. (Frankrike)
Convallaria majalis (Spania).
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 30. mai 2013 ) |
|
11. juni 1913 -
11. juni 2013 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen kvinner å se i Oscar Arnold Wergelands maleri
«Eidsvold 1814».
Maleriet ble malt i 1882–1885 og henger i Stortingssalen.
I 1814 så
rommet litt annerledes ut.
Aftenposten hevder også at mennene satt benket på to rader, ikke tre (Aftenposten
15. mai 2013, kultur s.9)
(Bildet lånt fra Wikipedia) |
|
|
|
Les
mer...
(og sjekk om noen av dine oldemødre eller
tippoldemødre
skrev under på
listene i Gudbrandsdalen i 1905)
|
|
|
|
|
Se også:
Program for stemmerettsjubileet i Sel kommune |
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 28. mai 2013 ) |
|
Sør-Fron -
Gudbrandsdalsdomen
(Arkivfoto) |
|
|
|
|
"Sør-Fron kirke (i folkelig tale også kalt Gudbrandsdalsdomen) i
Sør-Fron i Gudbrandsdalen er oppført i perioden 1786-1792. Kirken
ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke
i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste
sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke
i Espedalen.
Kirken rommer 750 personer. Brøgger omtaler den som «århundrets
store byggverk» i Gudbrandsdalen."
(Les mer:
Wikipedia)
Svend Aspås
var kirkens byggmester. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 20. mai 2013 ) |
|
Otta
(Arkivfoto) |
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 16. mai 2013 ) |
|
17. mai
|
|
|
|
|
17. mai 2013 i
Sel kommune
(program) |
|
|
|
|
|
|
|
Glimt fra 17.
mai på Otta i 2003 Litt fra Romsdalen og Lesja 17. mai i
2007
Ruste - 17. mai 2004 |
"17.
mai. Norges
grunnlovsdag, feires til minne
om Eidsvollsgrunnlovens
vedtagelse 17. mai
1814" Store norske leksikon - Les mer
...
17.
mai i Wikipedia |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 13. mai 2013 ) |
|
Otta |
|
Baksidevegen - til høyre Loftsgårdsjordet
- i bakgrunnen til venstre Pillarguritoppen.
(Arkivfoto) |
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 11. mai 2013 ) |
|
Ved Lesjaskogsvatnet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 7. mai 2013 ) |
|
8. mai - Frigjøringsdagen
|
|
|
Frigjøringsdagen
Frigjøringsdagen i Norge
den 8. mai 1945 er den dagen tyske militære styrker kapitulerte
etter fem år med okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst,
og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til
Tyskland.
(les mer -
Wikipedia)Les også om Norge under den annen verdenskrig
(1939–45) i
Store norske leksikon
Kampene i Kvam i 1940 var særlig harde.
Gudbrandsdal Krigsminnesamling ved Kvam kirke inneholder
dokumentasjon om krigshandlingene. Les
intervju
med Molberg Nilssen i GD 7. mai 2010
|
|
|
|
"Reiret"
Les Reidar Lonbakkens artikkel om Milorghytta "Reiret"
i Uldalen ved Otta. |
|
|
|
|
|
Veterandagen
I 2010 bestemte regjeringen av frigjøringsdagen også skal være
veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre
verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre
internasjonale operasjoner.
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 3. mai 2013 ) |
|
Kvitveis |
|
Kvitveis ved Bjorli
(Arkivbilde) |
|
"Kvitveis,
kvitsymre eller geitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i
soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår,
i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig. Symrenamnet speglar attende
på at planta har vore eit merke for når geitene kunne sleppast ut på
beite. Når geitsymra blomstra var sumarsesongen i gang for geitene,
og seinare, når kusymra blomstra, kunne kyrne starte sin sumarsesong
ute på beite.
Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt
tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada
på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er
blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar
kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år."
(Wikipedia, nynorsk versjon)
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 1. mai 2013 ) |
|
Første mai
|
|
|
"Første mai, internasjonal
demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. I 1888 besluttet den
amerikanske landsorganisasjon, American Federation of Labor, å
gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for 8-timers
arbeidsdag. Med bakgrunn i dette initiativ vedtok
stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å
gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890
... I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden
1947."
(Les mer: Store norske
leksikon)
|
|
|
|
|
|
Selvær
Selværen Olav Kringen, (født 24. juli 1867, død 6. oktober 1951)
var en norsk journalist og pioner innen arbeiderbevegelsen. Kringen
reiste i 1887 til USA hvor han tok lærerutdannelse, men viet seg senere
til journalistikken. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han ansatt
i Social-Demokraten, hvor han i 1903 til 1906 også var redaktør. Også i
Arbeiderpartiets blad Det tyvende århundre var han redaktør fra 1900 til
1904.
Ut over sine redaktørverv er Kringen i ettertiden mest kjent for den
norske oversettelsen av
Internasjonalen.
(Wikipedia)
Teksten finner du her:
(Wikisource)
|
Etter at han kom tilbake fra Amerika,
satte han seg opp et
staselig hus i Høgkringom
nær Otta. Han har også fått
navnet sitt på en vei
i byggefeltet Plassjordet. |
|
|
|
Første mai på Otta i 1930
(Takk til Terje Bekkemellem for lån av bildet)
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 28. april 2013)
|
Pakka med informasjon
fra 300-årsmarkeringen i 1912
«Den mystiske pakken» vant
1.-prisen i kategorien «Online Video»
på European Digital Media Awards |
|
|
|
|
|
|
|
For noen dager siden (15/4) vant «Den mystiske pakken» 1.-prisen i
kategorien «Online Video» på European Digital Media Awards. Den ble
delt ut av WAN-IFRA - verdens største bransjeorganisasjon for
journalister.
Fra hovedkvarterene i Paris og tyske Darmstadt,
representerer WAN-IFRA over 18.000 publikasjoner og 15.000 ulike
nettpublikasjoner i 120 land. 30 mediehus fra Europa var med i denne
konkurransen.
(VG)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 13. april 2013)
|
Raumabanen:
Dombås - Åndalsnes
ble i 2012 kåret til Europas
vakreste togreise av reisebokforlaget «Lonely Planet»
|
Les mer |
|
Kylling bru (Arkivbilde)
Romsdalen ved Åndalsnes (arkivbilde) |
|
|
|
|
"Raumabanen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning, et
sidespor fra Dovrebanen, og går fra Dombås i Oppland fylke ned til
Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under
Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over
Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke
elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.
Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig
var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til
raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere
av stasjonene er nedlagt. Foruten linjens endestasjoner er det kun
én betjent stasjon tilbake, Bjorli stasjon. I tillegg er det beholdt
to ikke-betjente holdplasser. Om sommeren kjøres det egne turisttog.
I perioden 1993 og 2007 var disse kjørt som veterantog med
damplokomotiv."
(Lokalhistoriewiki)
Her
finner du mye informasjon om Raumabanen, bl. a. om anleggstida,
tekniske anlegg, stasjoner, natur og landskap - og en del oppgaver
knyttet til dette (prosjekt ved Høgskulen i Volda). Les mer om rutetider og
billetter på NSB sine
sider
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 08. april 2013)
|
Sygard
Grytting i Sør-Fron |
|
Sygard Grytting (Arkivbilde) |
|
|
|
|
"Grenda Ryssland med Grytting er blant dei tidlege
jordbruksbusettingar i Gudbrandsdalen med rike oldtidsfunn, 12-14
gravhaugar og ein steinring frå heidensk kult.
Garden ligg
på eit platå midt i dalsida i ein lun sydvendt kvelving. Her gav
naturgrunnlaget sikre vilkår for korndyrking og kort
inneforingsperiode for husdyr. Samtidig baud Laugen
(Gudbrandsdalslågen) på gode fiskeplassar og fjellet på vilt.
Sør-Fron var med sitt sterke jordbruk og sentrale plassering i
dalen maktsenter for Gudbrandsdalen gjennom minst tusen år; dei
fyrste hundreåra av vår tidsregning i Rysslandsgrenda med Grytting,
frå 600-1021 er Gudbrands-ætta på Hundorp dalens herse. Etter møte
mellom Heilag Olav og DaleGudbrand på Hundorp som vert skildra av
Snorre Sturlason så vert maktsenteret flytta opp til garden Steig,
som blir kongsgard med veitslehall og kapell.
Navnet Fron
signaliserer iflg. Oluf Rygh ”en frugtbar og smuk, lystig Egn, et
feedt Land, da fraudig, i det Norske Sprog, bemærker feed, frugtbar
og Frau det samme som Giødning, Giødske, Møg”."
(grytting.com)
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 05. april 2013)
|
Fossekallen
- Norges nasjonalfugl |
|
Fossekall i Lågen ved Otta (arkivfoto 2007) - Les mer om fossekallen
her. |
|
|
|
|
"Kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 moh., og i Finnmark i
−40 °C. ... Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt
vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt
under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene
ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene."
(Store
norske leksikon) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 02. april 2013)
|
Så var
påska over for denne gang |
|
Feforvatnet |
|
|
|
|
Feforvatnet
er ca 2800 mål stort. Vatnet har røye, ørret og litt abbor. På
Fefor høyfjellshotell kan alle
kjøpe fiskekort for bruk av stang og håndsnøre. Skispor rundt
Feforvatnet finner du
her. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 30. mars 2013)
|
Gygergeitene i
Grimsdalen? |
|
Illustrasjonsfoto fra Grimsdalen 2006 - dette var nok ikke geitene
til gygra.
"Don't approach a goat from the front, a horse from the back, or a
fool from any side." (Yiddish proverb) |
|
|
|
|
Sagnet om gygergeitene er koblet
mot en del store kvite steinblokker oppe i lia i Grimsdalen. Dette
er utraste kvartsblokker fra et kvartsførende lag høyere oppe i
fjellet. På avstand kan de minne om en flokk med beitende geiter. I
folkefantasien er de blitt til geitene til gygra (trollkjerringa) -
derfor navnet "Gygergeitene".
"Gyger, jotunkvinne, bergrisens
kone, som tenktes mest å oppholde seg i berghuler. I folketroen har
gygrene i likhet med risene hatt
umåtelige dimensjoner; de kan stige over brede daler, kaste veldige
fjellblokker etter kirker o.l." (Store
norske leksikon)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 25. mars 2013)
|
God Påske |
|
Olav Duun: "Fjella, dei står
der dei står, dei veit kor dei hører til." (Juvikfolket)
|
|
Litt om påsken og påskefeiring
finner du i denne
artikkelen fra Wikipedia og i
denne hos Store Norske. Der finner du også
beregning
av påskesøndag.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 24. mars 2013)
|
Flyttblokk i
Grimsdalen |
|
Flyttblokker - et minne fra siste istid - for vel 10 000 år siden
|
|
"Flyttblokker, steiner som er blitt transportert av
isbreer eller drivis over lange strekninger, og som ble liggende
igjen da isen smeltet. Flyttblokker kan være transportert f.eks. fra
Oslo til England, og kan veie over 100 tonn"
(Store norske leksikon)
"Ut fra hvor kantete eller rund en
flyttblokk er kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen
eller ikke. Er den fin og rund har den blitt pusset og slipt når den
har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har
beveget seg over.
Steinene har kommet inn i isbreene enten nedenfra, ved at
underliggende fjell har sprukket opp og så har de løse steinen
frosset fast i breen, eller ovenfra ved at stein har rast ned på
breen.
I Norge finnes mange flyttblokker som er minner etter den siste
istiden for ca. 10 000 år siden. Noen av disse steinene er store og
kan rugges på og kalles ruggesteiner. Et eksempel er
Knutmann-steinen i Stavanger, og et annet er Ruggesteinen på Bolga,
en øy i Nordland."
(Wikipedia)
"Flyttblokkene består av gneis,
granitt, syenitt og rombeporfyr. Vi finner ikke kalkstein som
flyttblokker. Denne bergarten er så myk at den har gått helt i
oppløsning av transporten i is og stein."
(Naturhistorisk museum - Universitetet i Oslo)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 21. mars 2013)
|
Prestekrage |
|
|
|
Flerårig art i kurvplantefamilien. 20–70 cm høy.
"Som nyttevekst ble prestekragen i middelalderen brukt når en ved
festlige anledninger skulle pynte golvene. I Italia ble bladene
brukt for å sette ekstra smak på salater.
Helt fra antikkens dager er prestekragen brukt som sårmiddel .... Fra
Norge er omtrent den eneste folkemedisinske bruk av prestekrage som
er nedtegnet, at en grøt, kokt på blomsterhodene, ble lagt som
omslag på svull." (Norsk institutt for skog og landskap:
skogoglandskap.no)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 14. mars 2013)
|
Selsvatnet |
|
"Har`n god tru og breie fotablar, kan en gå på
vannet."
(Ordtak)
|
Selsvatnet har et overflateareal på 167 dekar. Det er et forholdsvis
grunt vann - største dyp ca. 6 m
(kilde)
|
|
Les om "Reguleringsplan
for østre del Selsvatnet" - Planbestemmelser, Plankart etc på
Sel kommunes nettsider.
Les om
fiske i Selsvatnet på "jaktfiske-oppland.no" sine nettsider. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 11. mars 2013)
|
Spælsau |
|
"Jeg har en sånn umåtelig lyst til å si: død og pine"
(Henrik Ibsen: Nora i
Et dukkehjem,
første akt)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 05. mars 2013)
|
E6 ved
Varphaugen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 26. februar 2013)
|
Stokkandhann på
glattisen |
|
Vår vanligste andeart, hekker over store deler av
landet. Den kan dykke ned til to meter for å hente næring.
Den eldste ringmerkete stokkanden
vi kjenner til ble 29 år gammel. |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 17. februar 2013)
|
En soloppgang på
Otta i februar |
|
Sola dukker opp over åsen ved Vetahøe |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 1. februar 2013)
|
Ved på Hjellum |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 21. januar 2013)
|
Lønn i
Gudbrandsdalen - et høstminne |
|
|
Lønnefamilien: Ca. 200 arter trær og busker på nordlige halvkule,
særlig i Japan og i Nord-Amerika. I Norge bare én viltvoksende
art, lønn eller spisslønn, Acer platanoides, nokså vanlig på
Østlandet, men mangler på Vestlandet. Den kan bli 25 m høy og over 4
m i omkrets. Som prydtrær plantes platanlønn ... Den innførte
platanlønnen naturaliserer seg lett, og er i rask spredning her i
landet.
Veden er hard, tett og seig. Mye brukt til møbeltre, valser,
intarsia, fiolinrygger og kjøkkenredskaper. Veden er også en del
brukt til redskap; til snekkermateriale brukes mest platanlønn,
oftest importert under betegnelsen Ahorn eller Sycamore.
(Store
norske leksikon ... Les mer)
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 07. januar 2013)
|
Måne over
Pillarguri |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 24.. desember.2012)
|
Juletre og
julepynt |
|
|
Julepynt kan være så mangt – en liten historisk betraktning
Les mer ... |
|
|
|
|
|
|
Når startet dette?
Juletreet
Juletreet i Nord-Gudbrandsdalen
|
Jule(tre)pynten - og dagens overflodssamfunn
Juletrepynt i Sel under krigen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 21.. desember.2012) |
Den første
DVD-en fra 400-årsmarkeringen
- er nå i salg - 21. desember.
Les mer
... |
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 20.. november.2012) |
|
Tesse |
Tesse |
|
|
|
|
Tesse ligger i Lom kommune.
Innsjøen er 12 km2 i utstrekning og høyden over havet
varierer fra 854–842 m. Viktigste tilløp er Smådøla som har sine
kilder nord for Lauvhøi (1991 moh.) i Lom. Avløpet, Tessa, til
Vågåvatn, er utbygd med fire kraftstasjoner.
Kong Olav Haraldsson gav Tesse til mannen på Garmo i Lom da han lot
seg kristne og bygde en kirke på gården sin. (Store
norske leksikon)I statsråd 28. nov. 2011 ble det gitt
fornyet og revidert konsesjon til Glommens og Laagens
Brukseierforening (GLB) for reguleringen av Tesse i Lom og Vågå
kommuner i Oppland. (Les
mer, Miljødepartementet)
Fallet i Smådøla bygges ut (Les
mer i Fjuken)
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 06.. november.2012) |
|
Hvithodet havørn
|
Hvithodet havørn |
|
|
|
|
Hvithodet havørn (Haliaeetus leucocephalus) er lett gjenkjennelig
med snøhvitt hode og hals. "The bald eagle was made the national
bird of the United States in 1782. The image of the bald eagle can
be found in many places in the U.S., such as on the Great Seal,
Federal agency seals, the President's flag, and on the one-dollar
bill."
Les mer
(engelsk tekst) |
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 05.. november.2012) |
|
Gammelt vindu
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 28.. oktober.2012) |
|
Raphamn
|
|
|
Raphamn med Jetta (Blåhø) i bakgrunnen |
|
|
|
|
|
I forgrunnen ser vi øvre og nedre Raphamnstjønna.
De ligger litt over 900 m. o. h. |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(Lagt ut 22.. oktober.2012) |
|
|
|
Husflidens nye
sykler (Oppdal) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Løpstikke i
Gudbrandsdalen
(Lagt ut 14.. oktober.2012) |
|
Løpstikke - (Levisticum
officinale) på norsk også kalt kjærlighetsurt eller maggiurt -
på dansk løvstikke, svensk libbsticka, engelsk lovage, tysk
Liebstöckel og fransk livèche. |
|
|
|
|
Dansk Wikipedia:
Løvstikke (Levisticum officinale), også kaldet maggiurt, er en
kraftigt voksende, flerårig skærmplante med oprette, hule stængler.
Bladene er sellerilignende, store og dobbelt fjersnitdelte med hel
rand. Oversiden er mørkegrøn, mens undersiden er lysegrøn. Planten
blomstrer i juli – august med endestillede skærme af bleggule
blomster. Frugterne er nødder, som spaltes ved modenhed.
Hjemsted
Plantens egentlige
hjemegn er ukendt, men man regner forsøgsvis med, at den
stammer fra fugtige bjergskove i Centralasien eller fra
det nordlige Iran. Planten er nævnt i Karl den Stores
kapitularium og har været brugt som køkkenurt og
lægeplante siden da. I dag er den naturaliseret mange
steder i Asien, Nord- og Sydamerika og i Europa
(herunder i Danmark). Overalt er den bedst på en
veldrænet og dybmuldet, næringsrig jord med et pH mellem
5 og 7,6. Usædvanligt for krydderurter er det, at den
foretrækker let skygge og skal have vand i
tørkeperioder.
Anvendelse
Plantens friske skud
anvendes som krydderurt. De har en kraftig smag af
selleri og kan bruges i supper, saucer og kødretter. Med
lidt forsigtighed kan løvstikkens blade også bruges i
salat, men de smager temmelig kraftigt igennem.
Løvstikkefrø anvendes som krydderi, enten hele eller
stødte. Frøene har en let bitter sellerismag og kan
anvendes i begrænset mængde i salater, supper, marinader
og farseringer.
(Dansk
Wikipedia)
|
|
|
|
|
Denne løpstikka i Midt-Gudbrandsdalen er 2 meter
og 65 cm.
Et sjeldent eksemplar? - Ifølge
engelsk Wikipedia
kan den bli opp til 2 meter og 50 cm.) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Siste: E6
Bredevangen–Otta til offentlig ettersyn
(Lagt ut 5.. oktober.2012) |
|
Dagens E6 Solhjem - Otta |
|
|
|
|
Statens vegvesen har lagt ut forslag
til reguleringsplan for ny E6 på strekningen Bredevangen–Otta i Sel
kommune til offentlig ettersyn – jf. § 12-10 i plan- og
bygningsloven. Høringsfrist 20. november 2012. [05.10.2012]
Les mer ...
Reguleringsplanen omfatter
- ny E6 med midtrekkverk og
forbikjøringsstrekninger fra Bredevangen til Solhjem. Det er
foreslått to alternative traseer på denne strekningen.
- midtrekkverk fra Solhjem
til Kringen-støttene
- E6 i dagens trasé fra
Kringen-støttene til Otta
- rundkjøring i krysset med
rv. 15.
Her kan du laste ned en PDF-fil på 14 MB med hele planbeskrivelsen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Matklokker,
stabbursklokker
(Lagt ut 1.. oktober.2012) |
|
|
Illustrasjonsfoto fra Ruten fjellstue
i Espedalen
|
|
Fra rundt 1750 fikk en del av de
større gårdene matklokker. Vanligvis som takryttere på stabburet. De
ble brukt til å dele inn arbeidsdagen, - en ringte inn til måltidene
med klokkene.
Billige var de ikke. De kostet det samme som tre til fem kyr, hevdes
det.
Les mer her
"Et såkalt gangverk, som gav
mulighet for å utnytte mekaniske krefter til å drive uret, og
samtidig tillot at man regulerte urets hastighet, skal være
oppfunnet på 900-tallet av den franske munken Gerbert, som senere
ble pave under navnet Sylvester 2. Storparten av urverkene fra
1300-tallet og i tiden som fulgte var såkalte seierverk, en
overgangsform mellom oldtidens vannur og senere tiders mekaniske ur.
Man lot en flottør påvirke en viser som viste tiden. Omkring år 1500
ble det konstruert ur drevet med fjærkraft, visstnok av Peter
Henlein i Nürnberg. Galileo Galilei var den første som oppdaget at
enhver pendel har sin bestemte svingetid, og som en følge av hans
undersøkelser ble pendeluret konstruert (Chr. Huygens, 1656). Det
hadde forholdsvis stor nøyaktighet, men kan ikke tilfredsstille våre
dagers strenge krav. Det første uret for presisjonsbestemmelse til
sjøs (kronometer, et nøyaktig ur som også tålte bevegelsene på
sjøen) ble konstruert av J. Harrison. (1693–1776) i 1761. Det første
elektriske uret ble patentert i 1840."
(Store
norske leksiskon)
"Mekaniske klokker (ur) ble
produsert i Tyskland, Storbritannia og Frankrike fra 1600-tallet, og
i USA fra 1700-tallet. De hadde ofte svært forseggjort dekor i gull,
porselen eller elfenben, og ble bygget for adel og storborgerskap.
Dette var særlig populære statusobjekter blant adelen i Frankrike.
Benjamin Franklin produserte klokker i USA.
Såkalte lanterneur hadde bare timeviser. Omkring 1660 klarte
klokkemakere i Europa å lage doble urverk slik at man kunne innføre
minuttviser. Klokkemakerne var sin tids fremste ingeniører og hadde
inngående innsikt i fysisk mekanikk. Alarmsystemer var en særlig
utfordring – i 1725 kjenner vi det første gjøkuret fra Sveits." ...
"Klokkemakerfaget ble bygget opp i
en rekke land, også Norge. Vi kjenner faget her i landet fra 1730,
ofte var det smeder eller husmenn som lærte seg urmakerfaget. Peder
Nøttestad i Christiania var en pionér. Astronomen og presten Abraham
Pihl (1756–1821) var foregangsmannen i Hedmark, og startet en
fagtradisjon der
(Pihl vokste
opp i Gausdal, der både faren og farfaren hadde vært sogneprester.).
Pihl var en av de første norske konstruktører av pendelur, mens
Amond T. Smebyh sto bak det såkalte "Totenuret". Peder Larsen Bierke
var en annen urmaker i Toten-tradisjonen. Det var også lenge en
klokkemaker-tradisjon i Kristiansand. I første halvdel av
1800-tallet ble konkurransen fra tyske og amerikanske importur meget
sterk."
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ottamartna
(Lagt ut
27. september.2012) |
|
|
|
|
Illustrasjonsfoto fra 2011
|
|
28. september – 30. september 2012
Les mer ...
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Reinsjakt
(Lagt ut 22. september.2012) |
|
|
Tung bør og - i dette tilfellet - flere timers rask
gange
fram og tilbake fra veg.
Slikt stiller store krav til fysisk utholdenhet. |
|
|
|
|
Mennesker har jaktet villrein i flere ti-tusener av år. Reinen har
vært viktig som matressurs og for bosettingen i Norge. I tidligere
tider ble villreinen skutt med pil og bue og fanget i fangstgraver
og massefangstanlegg. I dag viderefører vi høstingen av villreinen
gjennom aktiv jaktutøvelse. ... Dette regulerer bestanden i det
enkelte villreinområde, slik at den ikke blir høyere enn det
beiteressursene tillater over tid... For å unngå overbeiting, og
for å holde relativt stabile villreinbestander, har vi derfor et
årlig uttak av villrein gjennom jakt. Dermed unngås store
bestandssvingninger og medfølgende store svingninger i
beiteressursene. Forvaltningen av villreinen er med på ta vare på
økosystemet i høyfjellet, og store økologiske katastrofer unngås.
(Villrein.no) |
|
|
|
|
|
Rondane er delt i to villreinområder, Rondane Sør Villreimnområde og
Rondane Nord Villreinområde. Det er RV27 som er skillet mellom disse
to. Rondane Sør forvaltes av Villreinutvalget i Rondane Sør og
Rondane Nord av Villreinutvalget i Rondane Nord, disse består av
rettighetshaverne for disse områdene. Bestandsmålene for de ulike
områdene er for tiden 1600 vinterdyr i nord, og 2300 i sør.
(Sel
fjellstyre) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Valmuesøster
(Lagt ut 20. september.2012) |
|
|
Blå valmuesøster i Gudbrandsdalen
(Meconopsis betonicifolia) |
|
|
|
|
"Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) kan bli opptil 1 meter
høye, vokser omkring 3500 – 4500 moh. i Himalaya, og er monokarp,
det vil si at den blomstrer bare én gang, etter flere års vekst.
Blomsten ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay
i 1886. Botanikeren og oppdageren Frank Kingdon-Ward brakte med seg
frø tilbake til Europa til 1924, og planten ble vist frem på
botaniske utstillinger i London og Edinburgh."
(Wikipedia)
"Slekta Meconopsis tilhører valmuefamilien. Av de mellom 40-50 kjente
artene er alle, bortsett fra en (M. cambrica i Europa og som
antakelig heller ikke er en Meconopsis) hjemmehørende i Himalaya."
"De blå valmuesøstrene (på engelsk blue poppies) har hatt ett
skjær av myte om seg. De vokser ofte på utilgjengelige steder i
Himalaya og har hatt ett rykte som vanskelige å dyrke."
(UiO Naturhistorisk museum) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kringen 2012 |
|
|
|
|
|
- etter 400 år en
markering der fred, forsoning
og kulturelt samarbeid med Skottland vektlegges.
Siste:
|
|
|
Pakkeåpningen
under 400-årsmarkeringen
skapte mediehistorie
(Lagt ut 8. september.2012) |
|
|
Ordfører Dag Erik Pryhn åpner her pakken assistert av
Torveig Dahl og Kjell Voldheim
Foto: Palmar Ruste |
|
|
|
|
Ordfører Dag Erik Pryhn,
direktør Torveig Dahl og Kjell Voldheim fra Gudbrandsdalsmusea satte
Gudbrandsdalen og Gudbrandsdalsmusea grundig på kartet under
kulturkvelden fredag 24. august.
"In front of a crowd that included
Princess Astrid of Norway, the mayor of Norway’s Sel
municipality (wearing a dashing necklace, I might add) cut the
ropes on the package, which was supposedly sealed in 1912 and
delivered to the town of Otta’s mayor in the mid-to-late 1920s.
Curators from the Gudbrandsdal museum then took the reins,
unwrapping the brown paper package to see what was inside."
Forbes (les mer)
Ola E. Stenberg, Redaksjonell leder VGTV, forteller:
Generelt opplevde vi enorm interesse for pakken, og
direktesendingen
(min
utheving)
fredagen pakken skulle åpnes hadde totalt et sted mellom 1,2 og
1,5 millioner visninger
Samtidig sørget direktesendingen for at vi satte en ny rekord på
VGTV; Vi hadde 1,6 millioner unike brukere på VGTV isolert
fredagen, hvilket gjorde VGTV til større enn VG Nett forsiden
den dagen for første gang i historien (min
utheving)
.
[Det
var] også en enorm interesse for pakken i sosiale medier og
internasjonale tradisjonelle medier. Vi har opplevd stor
interesse for andre ting vi har gjort i internasjonale medier
tidligere, men det var spesielt det massive trykket i sosiale
medier som var unikt denne dagen.
Nedenfor viser vi noen få
linker til mediebedrifter som skrev om pakkeåpningen og
Gudbrandsdalen.
Aviser og radiostasjoner i store deler av verden formidlet denne
saken. Britiske, amerikanske, polske, sveitsiske, arabiske, spanske,
tyske, filippinske, indiske, bolivianske, chilenske - for å nevne noen ved siden av de
skandinaviske mediene.
Pakka ble også stor på Twitter.
|
|
|
TIME Magazine:
http://newsfeed.time.com/2012/08/27/history-wins-as-norways-100-year-old-mystery-parcel-is-opened/
Huffington Post:
http://www.huffingtonpost.com/2012/08/23/100-year-old-package-norway_n_1825464.html?utm_hp_ref=world
Mashable:
http://mashable.com/2012/08/24/mysterious-package-in-norway/
NBC:
http://www.nbcchicago.com/news/weird/NATL-Town-to-Open-Century-Old-Package-Marked--167309525.html
http://www.nbcmiami.com/news/weird/NATL-Town-to-Open-Century-Old-Package-Marked--167309525.html
The Independent
http://www.independent.co.uk/news/world/europe/sealed-for-99-years-and-363-days--but-what-is-inside-the-mysterious-parcel-left-to-a-small-town-in-norway-8078982.html
Fox News
http://www.foxnews.com/world/2012/08/23/town-in-norway-ready-to-open-100-year-old-mysterious-package/
Daily Mail
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2192632/To-opened-2012-The-secret-mysterious-parcel-wrapped-1912-unveiled-Norwegian-town.html
http://www.forbes.com/sites/chrisbarth/2012/08/23/a-mysterious-100-year-old-package-will-be-opened-tomorrow-will-it-reveal-century-old-gossip-or-the-work-of-a-prudent-investor/
Nine News (Australia)
http://news.ninemsn.com.au/world/8521996/100-year-old-mystery-package-opened
News Track (India)
http://www.newstrackindia.com/newsdetails/2012/08/25/131-US-time-capsule-opened-after-100-years-contains-flags-and-letters.html
Kommunal rapport:
http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/mystisk_kommunepakke_satte_norgesrekord
Terra (Peru)
http://www.delo.si/druzba/panorama/razkrita-stoletna-skrivnost-paketa.html
ETtoday
(Taiwan?)
http://www.ettoday.net/news/20120824/92560.htm
Senior.pl
http://www.pasje.senior.pl/124,0,Otwarto-stuletnia-paczke,15089.html
Česká
televize
http://www.ceskatelevize.cz/ct24/relax/193331-norove-po-100-letech-otevreli-zahadny-balicek/
LaRazon (Bolivia)
http://www.la-razon.com/mundo/Revelan-Noruega-contenido-hace-anos_0_1675032558.html
Süddeutsche Zeitung
http://www.sueddeutsche.de/panorama/jahre-altes-paeckchen-wird-geoeffnet-das-mysterium-von-otta-1.1449771
Delo
(Slovenia)
http://www.delo.si/druzba/panorama/razkrita-stoletna-skrivnost-paketa.html
Emol.com (Chile)
http://www.emol.com/noticias/tecnologia/2012/08/24/557250/revelan-enigmatico-paquete-con-orden-de-no-abrir-durante-100-anos.html
Antenna3
http://www.antena3.com/noticias/cultura/revelado-noruega-misterio-paquete-que-llevaba-siglo-cerrado_2012082400140.html
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Riksarkivet og Statsarkivene
har laget en nettutstilling om
Slaget ved Kringen - et 400-årsminne
(Lagt ut 29. august.2012)
Biskop Solveig Fiske i Sel kirke
Fredsmessen i en
fullsatt Sel kirke - med biskop Solveig Fiske, Rev.
Dr. Malcolm Sinclair fra Toronto og prost Paul Skuland -
ble en verdig avslutning på en 400-årsmarkering der fred,
forsoning, vennskap og kulturell utveksling har stått
sentralt.
Arrangementskomiteen ved leder, ordfører Dag Erik Pryhn vil
rette en stor takk til alle som har bidratt til at vi fikk
disse dagene sammen med våre venner fra Skottland, England,
Wales, Canada, USA, Italia, Australia og Norge, for å nevne
noen av de som har delt denne uka med oss.
Kalmarkrigen,
Slaget i Kringom og Skottelåven.
Vi har et ønske om at
kunnskap om fortiden skal sette oss bedre i
stand til å unngå at ting som dette skjer på
nytt. Derfor skal vi ikke glemme det som
skjedde for 400 år siden, selv om det finnes de som mener
det.
Arbeidet for en fredeligere verden, arbeidet for å unngå at vanlige mennesker - som lokale bønder og andre
- må gripe til våpen for å verge seg og sine -
og arbeidet for å ta vare på menneskeverdet tar aldri slutt.
(Lagt ut 27. august.2012)
Fotball Norge
- Skottland U18 på Otta lørdag 25. august:
Bård Finne scoret det avgjørende målet da Norge slo
Skottland (3 -2). (Lagt ut 25. august.2012)
www.kringen1612.no er nå oppe igjen
Nettstedet lå nede i morgentimene den 25. august. - En
voldsom pågang på nettstedet til Kringenmarkeringen
sprengte grensen for trafikk der
.
(Lagt ut 25. august.2012)
Landskampen
Norge - Skottland i Kåja samlet over 1200 tilskuere.
Skottene kunne gå av banen som seierherrer etter ”Slaget i
Kåja”. Over 1200 tilskuere hadde møtt opp.
Hvem vinner på Otta Lørdag?
(Lagt ut 24. august.2012)
Pakka fra
1912
VG:
Denne pakken er
100 år gammel - hva inneholder den?
They have been waiting for 100 years: What is in the
mysterious package?
Fox News
(USA):
Town in Norway ready to open 100-year-old mysterious package
Daily
Mail:
'Do not open until 2012': The secret of mysterious parcel
wrapped in 1912 is unveiled in Norwegian town
Aftonbladet:
Det mystiska paketet öppnas - efter 100 år
Forbes:
A Mysterious 100-Year Old Package Will Be Opened Tomorrow.
Will It Reveal Century-Old Gossip Or The Work Of A Prudent
Investor?
(Lagt ut 23. august.2012)
Fra filming ved den restaurerte Holbøstøtta i Kringen.
AV-avdelingen
ved Høgskolen i Oslo og
Akershus filmer de fleste arrangementene fram til og med
lørdag 25. august under Kringenmarkeringen
for Sel Historielag. Opptakene vil i etterkant bli redigerte
til en DVD fra markeringen.
(Lagt ut 22. august.2012)
Sikringsrekkverket ved den restaurerte Holbøstøtta
Stor takk til
Bjørn Lonbakken og
LONBAKKEN Mek. Verksted A/S som sponser Sel Historielag
og Sel kommune med produksjon og montering av
sikringsrekkverket ved den restaurerte Holbøstøtta i
Kringen!
G18-TROPPEN TIL
DOBBELTLANDSKAMP Norge - Skottland på Otta og Vinstra
G18-landslagstrener Øivind Nilsen har tatt ut troppen til de
to privatlandskampene mot Skottland på hjemmebane. Dette
laget har tidligere i år slått Tsjekkia 2-1 på bortebane!
Les mer
(Lagt ut 1. august.2012)
Tre Brann-spillere er med i den norske G18-landslagstroppen
denne gang.
Strømsgodset: Martin Rønning Ovenstad i G18-troppen
Nybergsund IL-Trysil har fått en ny landslagsspiller i
fotball. Nå er Erik Næsbak Brenden (18) klar for
G18-landskamper mot Skottland.
Tre fra Viking i G-18-landslagstroppen
Kulturkvelden
med Prinsesse Astrid og pakkeåpning -
billettbestilling
Du kan nå
bestille
billetter til Kulturkvelden fredag 24. august
Omfattende program: Bl. a.: Prinsesse Astrid tar i mot
Pillarguriprisen på vegne av Sanitetskvinnene - og åpning av
pakka fra 1912.
(Lagt ut 30. juli.2012)
|
|
|
|
|
|
Utstilling -
Kringen 1612
Etterlysing
Som del av
den store markeringa av slaget ved Kringen, skal
Gudbrandsdalsmusea (saman med Postkortklubben på Otta og
Otta Knivklubb) lage utstillingar i Otta Samfunnshus 18. -
26. august. Vi ønskjer å låne inn gjenstandar til
utstillinga med Pillarguri, Kringenstøtta eller anna med
relevans.
Om nokon har
våpen eller våpendelar som kan vera frå 1612, ta dei med for
vurdering av våpenekspertar i utstillingsperioden (full
diskresjon om eigar/verdi).
Kontakt: Kjell Voldheim tlf. 901 69268, epost:
kjr-vold@online.no eller
Torveig Dahl tlf. 926 12830, epost:
torveig.dahl@gudbrandsdalsmusea.no
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det skjer mye i Sel og
Gudbrandsdalen i 2012 |
|
|
|
Kristen Holbøs støtte i Kringen fra 1912 er blitt restaurert med
midler fra
DNB-sparebankstiftel-sen i 2011. Klikk
her for å se støtta før restaurering.
DNB-sparebankstiftelsen
bidrar også med midler til et kulturminneseminar den 18. august og
det historiske seminaret 23. august 2012 samt en DVD-produksjon
knyttet til markeringen. Mer om seminarene kommer senere - linket
inn i programsiden
for arrangementet. |
|
|
|
Kringen 1612 - 2012
18. - 26. august 2012
- etter 400 år en markering der fred, forsoning
og kulturelt samarbeid med Skottland vektlegges. Les mer på
www.kringen1612.no |
|
|
|
|
|
|
Det er nå
opprettet en egen facebookside for Kringenmarkeringen - Du
kan følge oss på denne siden
:
www.facebook.com/Kringen2012
(Lagt ut 18.juli.2012)
|
|
|
|
|
|
Les mer om andre
arrangement i Gudbrandsdalen på
festivalsiden |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 24. juli 2012 ) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 22. juli 2012 ) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 9. juli 2012 ) |
Dansefestivalen - Sel
10 - 15. juli |
Les mer
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 4. juli 2012 ) |
Hjort i Sel
|
Dette bildet av hjort ble tatt forrige natt av Palmar Ruste. |
|
|
|
|
Hjort (Cervus elaphus, dansk og svensk: kronhjort) tilhører familien
hjortedyr (Cervidae) og finnes vilt i store deler av Eurasia og
Nord-Amerika. Hjort har dessuten blitt innført til Australia og New
Zealand. Norsk hjort er generelt mindre enn annen hjort. Den
kjennetegnes av den mørke hårstripa som går fra nakken langs hele
ryggen på dyret. Hårstripen er tydelig på såvel den rødbrune
sommerpelsen, som den mer gråbrune vinterpelsen. Langs innsiden og
på baksiden av lårene er pelsen lysere, noe som gir hjorten det
karakteristiske «speilet». Om dyret blir skremt, stritter hårlaget i
speilet ut, slik at den lysere overflaten blir stående i skarp
kontrast til den øvrige pelsen.
En gjennomsnittlig norsk hjortebukk veier ca. 100-130 kg, men
prakteksemplarene kan i noen tilfeller veie opp mot 200 kg. Hindene
veier normalt 70-90 kg. Lenger sør i Europa kan kronhjorten bli godt
over 300 kg tung, mens den i Nord-Amerika kan bli opp mot 500 kg. (Wikipedia)
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 1. juli 2012 ) |
|
Otta 2012 - Landskappleiken
27. juni - 1.
juli
|
|
|
|
|
Nokre andre
om Landskappleiken: |
|
|
Nationen
Spenstig åpning av Landskappleiken på Otta
Silje Onstad Hålien skrev dansehistorie på Landskappleiken
GD
Landskappleiken
opna
For eit
kappleikvær
Vant med jazz
og folk
Folkemusikk.no
Opningsframsyning med Gudbrandsdalsprofil
Internasjonale journalister på Landskappleiken
Nordlandspolsen til topps
NRK
Arne Sølvberg fekk ærespris
Odalsportalen
Jenny og Julie ble norgesmestre
Sogn avis
Spelte seg til topps
Romsdal Budstikke
Landets
beste folkesanger
Tidens Krav
Til topps
i Landskappleiken |
Laagendalsposten
Kjempestart på landskappleiken
Asgeir B. Heimdal på tredjeplass
Lagdans på videoFjuken
Schjølberg og Bjørkås vann gruppespelet
Gudbrandsdølane til topps på Otta
Valdres
Ådne til topps i laus
Oppdalingen
Bjørkås er best
Adressavisa
Feirer kongepokal med fisketur
Varden
Ottar Kåsa vant igjen
Telemarksavisa
Kåsa er best -
igjen
Oppland Arbeiderblad
Valdres-dominans på Landskappleiken |
|
|
Les meir på
nettsidene til
landskappleiken |
|
|
Frå scena i Ottahallen
Folk strøymer til
Landskappleiken!
Liv Annette Nygjerdet, Arne Grindstuen og dei mange hjelparane ser
til at ting går som dei skal.
Folk set tydeleg pris på song, musikk og dans!
Innimellom vert det og tid til god mat og ein triveleg prat i
finveret.
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 24. juni 2012 ) |
|
Filmpremiere på Sel
Animasjonsfilm om Skottetoget
|
|
Fullt hus og stor stemning Det var fullt hus og stor
stemning i Samfunnshuset på Sel da barneskolen viste
animasjonsfilmen om Skottetoget i 1612. Det var rød løper,
servering og vakkert pyntet hus som tok imot elevene, foreldrene og
ordfører Pryhn til en feststund den 12. juni.
Mye arbeid var lagt ned for å få til en
premiereaften/skoleavslutning som vil bli husket.
Sel skole fikk i fjor "kriblemidler" fra Oppland fylke, 30 000
kroner til et animasjonsfilmprosjekt om Skottetoget og Slaget i
Kringen.
Veiledet av filmskaperen Inger Christine Årstad har elevene fra
første til sjuende klasse gjort "research", satt seg inn i
bakgrunnen for det som skjedde, skrevet manus, laget figurer,
lydkulisser, snakket inn kommentarer, tegnet bakgrunner, kort sagt
gjort alt som må gjøres før å få et godt resultat.
Rektor Synnøve Perstuen var synlig imponert over den innsatsen som
elevene hadde lagt for dagen. Det samme var vi som fikk overvære
premieren.
En takk til alle elever og ansatte ved Sel skole!
Ny sjanse til å se filmen 18. august
De som ikke var der får en sjanse til å se animasjonsfilmen under
åpningsarrangementet for 400-årsmarkeringen i det nye kulturhuset på
Otta - lørdag den 18. august i høst.
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 20. juni 2012 ) |
|
Sibirvalmue
|
|
Sibirvalmue kommer opprinnelig fra Sør-Sibir, Sentral-Asia og
Nord-Kina. Den har i over 200 år vært en populær og dekorativ
hageplante. Planten er ett- eller flerårig og blomstrer hele
sommeren med enten røde, rosa, gule, oransje eller hvite blomster.
Av og til kan også varianter med fylte blomster oppstå. Sibirvalmue
blir opptil 50 cm høy og foretrekker godt drenert jord og full sol.
(Wikipedia) |
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 16. juni 2012 ) |
|
Idyll
|
|
|
|
|
|
|
Sjur
Lonbakken: "Slaget ved Kringen"
|
(lagt
ut 20. mai 2012 ) |
|
|
|
Ny bok om Kringen |
|
|
|
|
|
Lektor Sjur Lonbakken fra Otta, nå
bosatt i Oslo, gir i disse dager ut masteroppgava si i historie i
bokform - og temaet er slaget ved Kringen.
Boka kan kjøpes på Libris: Otta, Vinstra, Ringebu og Strandtorget
på Lillehammer.
Den fås også på Coop Dovre og ved vertshuset Sinclair på Kvam.
Opplaget er begrenset - så benytt sjansen til å skaffe deg et
eksemplar av første-utgaven. |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 28. mai 2012 ) |
|
Allium
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 20. mai 2012 ) |
Traner over Gudbrandsdalen
20. mai 2012
|
|
Trane (Grus grus).
I Norge finnes tranen hovedsakelig i skogsområder i Trøndelag og på
Østlandet. Den er en trekkfugl som reiser fra Norge i midten av
august til oktober.
Tranen er en stor fugl, ca 115 cm. Den er skifergrå med lange bein
og lang hals. Hode og hals er svart og hvitt, rød isseflekk, mer
brunlig hos ungfugler. Armdekkerne på vingene er forlenget og danner
en strutselignende stjert.
Den utstøter høye trompetskrik, «kråå», som bærer flere kilometer.
Den hekker på myrer i barskog- og bjørkeområder, og det er flest av
den i Sør-Norge. Fuglen er økende i antall og utbredelse. Den
overvintrer i Spania og Sør-Frankrike. Den spiser insekter, krypdyr,
amfibier, mus og plantedeler.
Hekking foregår ved at 2 grønngrå egg med mørke flekker legges i
reir på eller nær åpen grasmyr. Foreldrene ruger på eggene i 4 uker.
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 18. mai 2012 ) |
|
Løytnantshjerte |
|
|
|
Løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis) har mange
navn, på engelsk bl. a. bleeding-heart, Venus's car, Lady in a
bath.
Den er vanlig i østlige områder av Asia: Kina, Korea, Japan - og kom
ifølge
Wikipedia til England fra Japan med en skotsk botanist på
1840-tallet.
Plantene blir gjerne fra 50-90 cm høye og trives godt i
Gudbrandsdalen. |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 15. mai 2012 ) |
|
17. mai
|
|
|
|
|
17. mai 2012 i
Sel kommune
(program) |
|
|
|
|
|
|
|
Glimt fra 17.
mai på Otta i 2003 Litt fra Romsdalen og Lesja 17. mai i
2007
Ruste - 17. mai 2004 |
"17.
mai. Norges
grunnlovsdag, feires til minne
om Eidsvollsgrunnlovens
vedtagelse 17. mai
1814" Store norske leksikon - Les mer
...
17.
mai i Wikipedia |
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 11. mai 2012 ) |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 7. mai 2012 ) |
|
8. mai - Frigjøringsdagen
|
|
|
Frigjøringsdagen i Norge
den 8. mai 1945 er den dagen tyske militære styrker kapitulerte
etter fem år med okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst,
og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til
Tyskland.
(les mer -
Wikipedia)Les også om Norge under den annen verdenskrig
(1939–45) i
Store norske leksikon
Kampene i Kvam i 1940 var særlig harde.
Gudbrandsdal Krigsminnesamling ved Kvam kirke inneholder
dokumentasjon om krigshandlingene. Les
intervju
med Molberg Nilssen i GD 7. mai 2010
|
|
|
|
I 2010 bestemte regjeringen av frigjøringsdagen også skal være
veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre
verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre
internasjonale operasjoner.
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 1. mai 2012 ) |
|
Første mai
|
|
|
"Første mai, internasjonal
demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. I 1888 besluttet den
amerikanske landsorganisasjon, American Federation of Labor, å
gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for 8-timers
arbeidsdag. Med bakgrunn i dette initiativ vedtok
stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å
gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890
... I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden
1947."
(Les mer: Store norske
leksikon)
|
|
|
|
|
|
Selvær
Selværen Olav Kringen, (født 24. juli 1867, død 6. oktober 1951)
var en norsk journalist og pioner innen arbeiderbevegelsen. Kringen
reiste i 1887 til USA hvor han tok lærerutdannelse, men viet seg senere
til journalistikken. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han ansatt
i Social-Demokraten, hvor han i 1903 til 1906 også var redaktør. Også i
Arbeiderpartiets blad Det tyvende århundre var han redaktør fra 1900 til
1904.
Ut over sine redaktørverv er Kringen i ettertiden mest kjent for den
norske oversettelsen av
Internasjonalen.
(Wikipedia)
|
Etter at han kom tilbake fra Amerika,
satte han seg opp et
staselig hus i Høgkringom
nær Otta. Han har også fått
navnet sitt på en vei
i byggefeltet Plassjordet. |
|
|
|
Første mai på Otta i 1930
(Takk til Terje Bekkemellem for lån av bildet)
|
|
|
|
|
Sommeren
nærmer seg
(arkivbilde) |
|
|
|
|
Sommerdagen - 14. april
14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret,
en av merkedagene som er førkristen og folkelig.
På primstavene finner vi oftest et tre med løv. På Vestlandet og i
Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud; i andre
bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man
sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i
store deler av Sør-Norge flyttedag for tjenere. Som været var,
skulle det bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Over
hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm
sommerdag spådde god sommer. Som været var sommerdagen, ble
avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt
år (Seljord). Andre navn på sommerdagen var sommernatt, sommermål og
sommermålsdag. (Store norske
leksikon) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dragestil |
|
|
|
|
Dragestilen var resultatet av de første bevisste bestrebelsene for å
skape en nasjonal norsk trearkitektur. Inspirasjonen kom særlig fra
stavkirker og deres ornamentikk, formidlet gjennom illustrert
arkeologisk litteratur og ikke minst fra Dietrichsons bok om
stavkirkene fra 1892. Arkitektene foretok også egne studiereiser. De
gikk ikke ut fra en spesiell stavkirke eller portal, men Urnes
stavkirke og særlig Borgund stavkirke var viktige forbilder.
Motivene med ranker og drageslyng ble i begynnelsen kopiert etter
forbilder fra middelalderen, men senere også utviklet i friere
retning etter fantasien. Dragehoder ble gjerne plassert på
gavlspissene og nederst på vindskiene, etter forbilder fra mange av
stavkirkene. Dette var opphavet til stilens populære navn.
Bygningsformer ble også hentet fra gårdsbebyggelsen i
innlandsbygdene, særlig fra loft, stabbur og svalgangshus oppført på
1700-tallet og i første del av 1800-tallet.
Wikipedia |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 01. april 2012 - arkivfoto) |
|
|
|
|
God Påske! |
|
|
|
|
Litt om påsken og påskefeiring finner du i
denne artikkelen
fra Wikipedia og i
denne hos
Store Norske. Der finner du også
beregning av påskesøndag. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 27. mars 2012) |
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 19. mars 2012) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Padling i
Ostri
(Skjåk) |
|
|
|
|
|
Bråtåvatndeltaet er bygd opp der elva Ostre renner inn i Bråtåvatnet
(537 m.o.h.), Skjåk kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og
er stort med sine 2247 dekar. Deltaet strekker seg gjennom nesten
hele vatnet. Ostre har et nedbørfelt på 582 kvadratkilometer,
drenerer de nordøstlige deler av Breheimen og er et typisk
brevassdrag. Ostre er varig verna mot vannkraftutbygging.
(Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 11. mars 2012) |
|
|
|
Fronsbygdene |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 03. mars 2012) |
|
|
|
Gammelt vindu med isroser |
|
|
|
|
|
"Isrosa" er også navnet på en 6 km lang og 20 km² stor isbre, en
sørøstlig utløper av den større Nordmannsfonna på Svalbard. (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 24. februar 2012) |
|
|
|
Liavatnet i Skjåk
- retning
Sota sæter |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 12. februar 2012) |
|
|
|
Sommer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 10. februar 2012) |
|
|
|
Otta kulturhus - UKM
lørdag 11. og søndag 12. februar |
|
|
|
Dyktige musikere -
Illustrasjonsfoto fra Kulturprisutdelingen i Otta kulturhus i 2011
|
|
Ungdommens kulturmønstring 2012
Hele 346 ungdommer fra Norddalskommunene deltar -
fordelt på 115 innslag. Les mer om
UKM i Otta kulturhus - der finner du også link til
billettbestilling. Les mer om UKM 2012.
Les hva GD
skriver om UKM. |
|
|
|
|
|
|
|
Lørdag 11.februar: Juniormønstring kl.12.00
Lørdag 11.februar: Seniormønstring 1 kl.18.00
Søndag 12.februar: Seniormønstring 2 kl. 12.00
Søndag 12.februar: Seniormønstring 3 kl. 18.00
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut 2. februar 2012) |
|
|
|
Phalaenopsis |
|
|
|
|
|
Les mer om phalaenopsis
her (Eng.
Wikipedia) |
|
|
|
|
Dagens bilde
(lagt
ut januar 2012) |
|
|
|
Gudbrandsdalsseminaret 1. februar 2012 |
|
|
|
|
2012 er eit jubileumsår i
Gudbrandsdalen.
Det er 400 år sidan slaget ved
Kringen i Sel i 1612.
Det er 150 år sidan Anders Sandvig vart fødd, grunnleggjaren av
Maihaugen, De Sandvigske Samlinger på Lillehammer.
Og det er 100 år sidan den sjølvlærde astronomen Sigurd Einbu frå
Lesja oppdaga ei ny stjerne i stjernebildet Tvillingane. Nova
Geminorum II 1912
Enebo fekk namn etter oppdagaren.
Arrangørar er:
Maihaugen
Oppland Fylkeskommune
Gudbrandsdal Historielag og
Gudbrandsdalsmusea
For spørsmål, kontakt:
Marit Hosar
oppark@maihaugen.no
Tlf 61 28 89 02
|
|
|
|
Her kan du lese meir om programmet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|