Severdigheter - og personer/hendinger
med tilknytning til Sel/Nord-Gudbrandsdalen

Dette er en foreløpig versjon. Sidene er i oppbyggingsfasen. - Mer kommer etter hvert - men det vil ta tid, da dette er nokså arbeidskrevende. Nye artikler må skrives der det ikke foreligger publisert stoff på nettet. Tilveieskaffing og tilpasning av bildemateriale er heller ikke alltid enkelt.
Noe av stoffet er kopiert fra Wikipedia - dette må sjekkes nøyere før den endelige versjonen legges ut.
Vi tar med takk imot forslag til oppføringer.
Dersom du har opplysninger i forbindelse med dette - eller finner feil i det som er lagt ut - vil vi gjerne at du sender oss en e-post eller tar kontakt med noen i styret på annet vis. Du kan bruke denne e-postadressen.

Bjølstadkapellet

Bjølstad Kapell med plass til 75 er fra rundt 1531,
- med portaler som antas å være en god del eldre. Portalskurden sies å være av den eldste vi har. Kapellet ble en tid brukt som stabbur og låve - før det ble tatt ned og lagret i perioden 1946-56.
I 1956 ble det gjenreist ved siden av den nye kirken i Heidal. Byggmester var Trygve Fjerdingren.
Les mer hos Heidal Historielag (artikkel av Olav Nesse)

Bjølstadkapellet og Heidal kirke

Botten Hansen Paul

"Paul Botten-Hansen (født 26. desember 1824, død av lungebetennelse natt til 7. juli 1869) var norsk redaktør, boksamler, arkivar i Riksarkivet og sjef for Universitetsbiblioteket. Han vokste opp hos sine besteforeldre på Botten i Sel i Gudbrandsdalen
Den merkelige skoleholderen Hans Hansen Pillarviken, som var tremenning med far til Paul, skal ha noe av æren for ungguttens umettelige kunnskapstørst. Etter grunnleggende skolegang startet Botten-Hansen sitt yrkesaktive liv som krambodgutt på Lillehammer med å selge "svisker og rosiner", (slik han selv uttrykte det), for å få råd til å lese til examen artium og studier ved Universitetet i Christiania."(Wikipedia)
Se også artikkelen hos Store norske leksikon
Les mer hos selhistorie.no - artikkel av Rolf Ulvolden.
 

Paul Botten-Hansen - 1824-1869
Billedhuggeren Arne Mælands byste av
Paul Botten Hansen står ved Sel kirke
(Bildet er lånt fra www.selhistorie.no

Formolia

Dette er den gamle setervegen til Skardsetrene og Putten . Her gjekk dei òg når dei skulle til fjells for å jakte, - eller hente mose til krøtterfor.
Det er ein tur du godt kan gå i vanlege sko. Lendet er tørt og fint, vegen svingar seg att og fram med jamn stigning opp lia. Når du kjem opp, venter ein nokså flat stig nordover åskanten mot Putten.
Dei mektige steinurdene i Formolia nord for setervegen skal i følgje ei overlevering skrive seg frå den gongen Fanden fylgde etter Gud på skaparferda hans.
- Sekken hans rivna og innhaldet vart til steinurdene i Formolia.
(Les mer)

 

Formolia - setervegen

Haugen Marcello

Martin Mikael Hansen Haugen (født Kongsberg 6. juli 1878, døde på Svarga i Lillehammer 30. desember 1967). Han var 34 år gammel da han tok navnet Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet ... Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere på Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter ... I 1915 fikk Marcello i gave en hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt til Rondane, fjellene rundt og stasjonsbyen Otta dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor gaven. Marcello ga hytta det fremmede navnet Sameti (- jeg tørster) (Wikipedia)
Les mer om en reise i Marcello Haugens fotspor i Dag Haugaløkkens artikkel.
 

Marcello Haugen

Horgen

"Seterdrift på Horgen i flere hundre år

HEIMFJELLET: Allerede på 1400-tallet var det husdyr på sommerbeite på Horgen, vest for Rosten. Det er uvisst når selværene begynte med seterdrift på Horgen, men av en skriftlig kilde går det fram at garder på Sel iallfall hadde seter der i 1690-årene. Det gamle seterstellet tok etter hvert slutt, og i 1981 var det slutt for godt. (07.02.2009)"
Les hele artikkelen til Per Erling Bakke hos www.selhistorie.no

Noen flere bilder fra Horgenområdet kan du se her.
 

Kringen Olav - Internasjonalen

"Olav Kringen, født 1867, død 1951, født i Sel, norsk journalist og politiker. Utvandret til USA 1887, og redigerte der bl.a. Nye Nordmanden. Ble sosialist under påvirkning av Keir Hardie og var korrespondent for Hardies blad Labour Leader. Vendte tilbake til Norge 1897. Redaktør av Social-Demokraten 1897–99 og 1903–05. Ved partisprengningen 1920 sluttet Kringen seg til sosialdemokratene. Han deltok i stiftelsen av Den annen internasjonale 1900 og var medlem av dens byrå til 1906. Skrev en mengde politiske brosjyrer, var medarbeider i mange utenlandske, sosialistiske tidsskrifter og oversatte bl.a. Internasjonalen til norsk. Han redigerte Arbeiderpartiets første tidsskrift Det tyvende aarhundrede 1901–03." (Store norske)

Her kan du lese teksten.

Les også Per Bakkes artikkel om Olav Kringen
 

De første linjene av "Internasjonalen .
 

Kringenstøtta

I Zinklarvisa til Storm heiter det i siste verset:

"End kneiser en Støtte paa samme Sted,
Som Norrigs Uvenner mon true.
Vee hver en Nordmand, som ei bliver heed,
Saa tidt hans Øine den skue! "

Denne visa skreiv han i slutten av 1781, omlag 170 år etter slaget i Kringom (ifølgje Dansk biografisk Lexicon XVI Bind)
Kva slag støtte det var, seier ikkje visa noko om.
(Storm budde på denne tida i København og det var over 10 år sidan han hadde vore heime i Norge.)
Les meir om støttene i Kringen
 

Kristen Holbøs kringenstøtte fra 1912
 

Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009

Kvitskriuprestene Kvitskriuprestein

Vel to og ein halv kilometer forbi bommen ved Uladammen ser du Kvitskriuprestein oppe i dalsida.

Jordpyramidane i Uldalen, Kvitskriuprestane eller Kvitskriuprestein som dei vert kalla, er eit naturfenomen vi ikkje finn mange stader i verda. I Nord-Europa har ein slike berre i Uldalen og enkelte andre sidedalar til Gudbrandsdalen
Morenemassen her skriv seg frå ei av istidene og er vel slik minst 9000 år gamal.
(Les meir + fleire foto)
 

Kvitskriuprestene i Uldalen

Lady Sinclair og Kjell Fjerdingren

Denne vel to meter høye treskulpturen er laget av kunstneren Oddvin Parr.
(Han har også skåret ut 12 scener fra "Peer Gynt")
Skulpturen er å se i skottetogsamlingen i vertshuset Sinclair i Kvam.

Sagnet: I følge fortellingen fulgte hun mannen på felttoget (andre hevder at hun kom etter noen dager senere) - og hun hadde med seg et lite barn.

Heidølen Kjell Fjerdingren var forlovet med Gudrid, datter til en storbonde på Kruke.
Da han gjorde seg klar til å dra til Kringen bad hun ham først om å bli hjemme, men nyheten om at Lady Sinclair hadde et lite barn med skal i følge overleveringen ha fått henne til å kreve at Kjell skulle dra for å redde barnet.
Hvis ikke ville hun ikke gifte seg med ham.

Den tragiske utgangen på det hele skal imidlertid ha vært at Lady Sinclair misforsto Kjells hensikter og drepte ham med  en dolk.

Mammut

For omtrent 55 000 - 40 000 år siden hadde vi en periode med mammut i Norge.
Midt i Otta sentrum, i elveleiet ikke langt fra jernbanestasjonen fant Gunnar Moen i 1910 en kinntann (675 gram) som hadde tilhørt en ullhåret mammut (mammuthus primigenius).
En del år senere, i 1944 ble det også gjort et kinntannfunn i Uladalen.
I senere tid har en - blant annet i grustak og veiskråninger på vestsiden av dalen like nord for Kvam - gjort flere funn, i alt ca 20.
Disse er fra 55000- 40000 år gamle.
Gudbrandsdalen fra Kvam og nordover er hovedområdet for mammutfunn i Norge.
Les mer i artikkelen om mammut hos www.otta2000.com

 

En ullhåret mammut (Wikipedia)

Pilegrimsleden gjennom Sel

Pilegrimsleden, fellesbetegnelse for til sammen 1200 kilometer opparbeidede turveier i Norge; utgangspunktet er forskjellig, men alle fører mot Nidaros. Turveiene går hovedsakelig langs tradisjonelle leder som pilegrimene brukte på vei til det gamle Nidaros i middelalderen.
Leden fra Oslo til Trondheim; - gjennom Gudbrandsdalen ble åpnet 1997.
Den er merket med pilegrimssymbolet som kombinerer severdighetssymbolet (valknuten) med Olavskorset. Symbolet ble utarbeidet i 1997 og er designet av Johanna Figur Waddington. (Store norske leksikon)

Les mer om pilegrimsleden gjennom Sel hos Sel Historielag
 

Utsiktspunkt mellom Varphaugen og Solhjem
 

Pillarguri
 

Statuen er laget av Arne Mæland. Sokkelen er i Ottaskifer fra Pillarguritoppen.
 

Pipeløk

Pipeløk (Allium fistulosum) er en gammel kulturplante i Norge, som dels har vært brukt som grønnsak, og dels som ”brannvern” på torvtak, særlig i Oppland. Svært mange hus med torvtak har blitt borte, og arten regnes nå som "sterkt truet" i dette habitatet (torvtak).

"Den pipeløken som finnes i Gudbrandsdalen skiller seg ut fra den som vanligvis blir dyrket ved at den er lavere av vekst, har blader som ikke visner ned tidlig og at den har et tettere blomsterhode ... Iflg. Reidar Elven burde den skilles ut som egen underart."
(Gudbrandsdal Botaniske  Forening:  'Prosjekt Pipeløk')

Miljøverndepartementet har bedt Sel kommune om å ta spesielt godt vare på planten pipeløk. - Det er en del av postkortaksjonen til departementet og arbeidet med å stanse tapet av naturens mangfold.
Les mer her
 

Pipeløk på et torvtak (Valbjør i Vågå)

Prestgard Kristian

Heidølen som frakta dynamitt til Bjørnstjerne Bjørnson,  som gjekk på folkehøgskule i Danmark saman med Per Sivle,  som i stor målestokk dyrka fram nye typar gladiolus i USA  og som var redaktør og sjefredaktør i Decorah-Posten, - den viktigaste norsk-språklege avisa i USA gjennom ein
mannsalder.

Det låg ikkje akkurat i korta at guten som i slutten av april 1866 vart fødd på Søre Harildstad i Heidal skulle ende opp som redaktør i ei av dei viktigaste norske avisene i USA.

Han mista far sin tidleg og mor hans flytta tilbake til Prestgard der Kristian så voks opp. - Eit liv med gardsarbeid, seterliv og naturopplevingar slik som mange andre gutar hadde det i fjellbygdene i 1870-åra.
Les meir her

Kristian Prestgard (1866-1946)
 

“REIRET” - Milorg. hytta  i Uldalen i Sel

Resvoll-Holmsen, Hanna  (1873-1943)

- naturverneren som reddet Sjodalen og Gjende
- den første kvinnen i Norge med botanikk som
  hovedfag
- hun registrerte plantelivet på Svalbard og ble
  invitert til fyrst Albert I av Monaco.  Les mer

Arvet hun morens lidenskap for planter?
Skolegang og sykdom i Kristiania
Latinartium og studier
Realfagstudent
Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco
Fargefotografering - en pioner
Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco.
Beste matematisk-naturvitenskapelige eksamen
Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen
Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
Gjende og Sjodalen vernes
 

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943)
Minnesteinen ved Gjendesheim - laget av Øystein Mobråten fra Kongsberg og Einar Skogum fra Lalm.
 

Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009

Foto Bjørn Ivar Berg

Sagflaten - saganlegg for kleberstein - et kulturminne i fremste rekke.

A/S Østlandske Stenexport ble stiftet i november i 1915 for å ta hånd om de rike klebersteinsforekomstene på Bårstad og ”Åsen”.
Transporten fra ”Åsen” til Otta ble nok i drøyeste laget for allerede i 1922 var aktiviteten her flyttet til nytt saghus på Sagflaten.
Saghuset lå sentralt til i forhold til steinbruddene Rustberget, Nyseterberget og Åsårberget som etter tur forsynte saghuset med steinblokk.
Saghuset hadde avdeling for saging av foringsstein og ovnsverksted for tilskjæring og montering av ovner og peiser.
Norsk Bergverksmuseum konkluderer m.a. med at saganlegget på Sagflaten ”-fremstår som et enestående kulturminne-” og ”-anser anlegget på Sagflaten som verneverdig i fremste rekke-”
Les Kjell Voldheims notat om Sagflaten (Verdiskapningsprog.)
Les også Truls Gjefsens artikkel hos selhistorie.no
 

Sagflaten - saganlegg for kleberstein - høsten 2008
Foto: Kjell Voldheim
På dette kartet er Sagflaten avmerket omtrent midt i bildet.

Tusenårsstedet - Jernbaneparken/Stasjonsparken

"Etter lang tids anleggsarbeid gjenåpnes stasjonsparken på Otta, tusenårsstedet i Sel kommune. (12 oktober 2002 )
Nyåpningen er resultatet av et samarbeid mellom Handelsstanden på Otta, Staten/Aetat og Sel Kommune.
Det hele startet med taler av Ole Aasaaren, Steinar Turmo og ordfører Ola Svaet fra paviljongen i sentrumsparken. Medlemmer av teaterlaget sang 'Rallarvise' og det var innslag ved Kristin Stubberud og Truls Gjefsen. "Røysheimgamla hadde også sine kommentarer til det som foregikk - før Otta Musikkforening rundet av denne delen av programmet. Deretter gikk det et folketog til stasjonsparken hvor resten av åpningen fant sted."
Les mer
 

Lerketrærne i stasjonsparken på Otta i oktober.
Lerk ble brukt i Sametinget sitt bygg, i Hamar Rådhus og i "Flygelet" på Lillehammer

Uladammen ved Selsverket

Like nord for Otta, på Selsverket, renn sideelva Ula ut i Lågen.
Ula har opp gjennom tidene ofte laga vanskar. Ho renn gjennom lange strekningar med leirblanda grus, - og i vårflaumen vart delar av denne massen frakta ned i hovuddalføret. Her la grusen seg att, Lågen vart demd opp - og Selsmyrene overflømde.
For å unngå dette bygde ein i 1878-79 - med statlege midlar - ein dam som skulle fange opp grusmassane før dei kom så langt at dei gjorde skade.

I årboka for Gudbrandsdalen (1961) fortel signaturen T.N. om ein stor flaum i Ula.
Elva tok da til å grave på Brustugulykkja. Etter ei tid braut ho gjennom steinforbygginga som bøyde straumen sørover før ho rann ut i Lågen ...
Les meir (lagt ut 29.03.2009)
 

Uladammen - Mininiagara ved Selsverket

Undset Sigrid

Undset ble født i Kalundborg i 1882  ...
I 1919 flyttet Sigrid Undset til Bjerkebæk ved Lillehammer hvor hun bodde fram til sin død. ... Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. (Wikipedia).
En artikkel om Sigrid Undset finner du også i Store Norske Leksikon.
I perioden 1885-1917 var hun gjentatte ganger i Sel - hun bodde bl. a på Laurgardseter på Høvringen og på Laurgard på Sel. 1919-22 skrev hun så trilogien om Kristin Lavransdatter hvor mye av handlingen foregår i Sel
"For middelalderromanene Kristin Lavransdatter (1920–22) og Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og Olav Audunssøn og hans børn (1927) mottok hun Nobelprisen i litteratur for 1928, “förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”, som det het i Nobelkomiteens begrunnelse." (Store Norske Leksikon.)
Kristintrilogien skal være omsatt til mer enn
70 språk.
Jørundgard Middelaldersenter er bygget opp som en middelaldergård. Den ble oppført til innspillingen av filmen Kransen i 1994, bygget på Sigrid Undsets roman om Kristin Lavransdatter.
Kristindagene - Sigrid Undset
Sigrid Undset Selskapet
Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem og dikterverksted.
 

Sigrid Undset (1927) - Bildet er lånt fra Wikipedia
Library of Congress, Prints and Photographs Division, Van Vechten Collection, reproduction number LC-USZ62-42484 (b&w film copy neg.).

Vi tar med takk imot forslag til oppføringer / rettinger og endringer.