11. juni 1913 - 11. juni 2013

     
                   


Ingen kvinner å se i Oscar Arnold Wergelands maleri «Eidsvold 1814».

Maleriet ble malt i 1882–1885 og henger i Stortingssalen. I 1814 så rommet litt annerledes ut.
Aftenposten hevder også at mennene satt benket på to rader, ikke tre (Aftenposten 15. mai 2013, kultur s.9)
(Bildet lånt fra Wikipedia)

     
 

Web: Geir Neverdal (cand. philol.)
Sel Historielag
www.otta2000.com

 

 

 
 
     
 

Innhold på denne siden:

 
  Stemmeretten i Norge - litt historikk
1814 - Bare ca 7 % hadde stemmerett - disse
     var menn.
En heidøl på Eidsvoll i 1814
1885 - Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) ble stiftet
1886 - Forslag om å endre ordlyden i grunnlovens
     paragraf 50
1890 - Stemmerett for norske kvinner ble tatt opp
     til debatt i Stortinget.
1905 - Vendepunktet?
Underskriftslistene fra Gudbrandsdalen i 1905
1907 - Begrenset stemmerett for kvinner ved
     kommunevalg
1911 - Første kvinne på Stortinget
1913 - Allmenn stemmerett for kvinner
Førte dette til at vi fikk mange kvinner på Stortinget i
     årene etter 1913?
Når fikk kvinnene i andre land allmenn stemmerett?
Noen av kvinnene som fikk stor betydning i kampen
     for å oppnå like rettigheter med menn her i landet.
Camilla Collett
Fredrikke Qvam
Gina Krog
Anna Rogstad
Fernanda Nissen

Litt om kommunevalg i Sel kommune
 
     
 
 
     
  Stortingsvedtaket i 1913 var et resultat av den norske kvinnebevegelsens målrettede kamp for stemmerett gjennom nesten 30 år  
     

Camilla Collett (1813-1895)         Fredrikke Qvam (1843-1938)                 Gina Krog (1847-1916)                   Fernanda Nissen (1862-1920)

     


Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911

     
  Dette var kvinner som fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter med menn her i landet. Mer om disse nedenfor.  
     
 
 
     
  Se også: Program for stemmerettsjubileet i Sel kommune  
     
 
 
   

Stemmeretten i Norge - litt historikk:

     
   
  1814
  I 1814 hadde bare ca 7 % stemmerett - disse var menn.
     
  I grunnlova fra 1814 fikk bare 6-7 % av Norges befolkning stemmerett.
Det var menn over 25 år - som enten eide en gård, var embetsmenn, handelsborgere eller som eide grunn verdsatt til minst 600 kroner.
Ca 40 prosent av menn over 25 år hadde slik rett til å stemme.
 

En heidøl på Eidsvoll i 1814

Blant disse var stortingsmannen Paul Thorsen Harildstad fra Heidal som i 1814 representerte Akershus (og var kommandersersjant i "Oplandske Infanterie Regement").  Han var også bonde på gården Åmot ved Sjoa og er gravlagt på Kvam kirkegård i Nord-Fron - under navnet Paul Thorsen Åmodt
(Mer om ham i Einar Almehagens artikkel i GD 8. mai 2014)
 

 


Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane
Wikipedia

     
  På slutten av 1800-tallet ble stemmeretten for menn trinnvis utvidet.
Men det var først i 1898, dvs femten år før kvinnene - at menn fikk allmenn stemmerett.
 
     
 
 
   
  1885  
  I 1885 ble Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) stiftet - med Gina Krog som leder og Anna Rogstad som nestleder.  
     
  Da bare menn satt på Stortinget, måtte Kvinnestemmerettsforeningen alliere seg med menn der som kunne tale kvinnenes sak.

1886
En viktig talsmann var venstrepolitikeren Viggo Ullmann.
I 1886 stilte han, sammen med en rekke andre venstrepolitikere forslag om å endre ordlyden i grunnlovens paragraf 50 fra:

    ”Stemmeberettigede ere de Norske
     Borgere ..."

til:
    ”Stemmeberettigede ere de Norske
     Borgere,
Mænd og Kvinder ..."

Kvinner var etter grunnloven ikke norske borgere!

"Kongeriget Norges Grundlov given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17 Mai 1814, og nu i Anledning af Norges og Sverriges Rigers Forening bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania, og antagen den 4de November 1814."
(Wikipedia)
 


En stor versjon av dette grunnlovsdokumentet kan du lese her.

     
 
 
   
  1890  
  I 1890 ble stemmerett for norske kvinner tatt opp til debatt i Stortinget. Grunnlovsendring krevde støtte fra to tredjedeler av stortingsmennene, men forslaget ble forkastet med 70 mot 44 stemmer.


1901
Begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg

Stemmerett ved kommunevalg var ikke avhengig av grunnlovsforandring. Denne loven ble vedtatt i mai 1901.
Kvinner på landet som hadde en inntekt på kr 300,- og kvinner i byene med en inntekt på kr 400,- kunne nå stemme ved kommunevalg.
(Dersom ektemannen hadde tilsvarende inntekt var også det nok
til at hustruen kunne stemme)

(Store norske leksikon)
 

     
 
 
   
  1905 - Vendepunktet?  
  Unionen med Sverige oppløses. - Egen underskriftskampanje hvor ca 300 000 kvinner støtter oppløsningen.

En viktig rolle i kampen for stemmerett spilte nok det som kvinnene gjorde i forbindelse med unionsoppløsningen:
Da de ikke fikk lov til å delta i folkeavstemningen om oppløsning av unionen, organiserte de sin egen underskriftskampanje.

Til sammen ga omkring 300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Til sammenligning var det 368 208 menn som stemte ja til unionsoppløsningen (mot 184 nei).  (stortinget.no)

 
     
   
  Nedenfor ligger lenker til underskriftslistene fra Gudbrandsdalen i 1905 - her finner du
kanskje dine bestemødre, oldemødre eller tippoldemødre:
     
 

Dovre
Faaberg
Lesje
Lillehammer
Lom
Nordre Fron

Øier
Ringebu
Skiaaker
Søndre Fron
Vaage (Vågå, Sel og Heidal)

     

Bilde fra tida rundt 1905 - utlånt av Kari Kolkind.
Dette bildet fra tida rundt 1905 er utlånt av Kari Kolkind

     
 
 
     
  1907  
  Begrenset stemmerett for kvinner innføres. Dermed kan norske kvinner også velges til det norske storting!

"Begrenset statsborgerlig stemmerett innføres.
I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga uttrykk for ved folkeavstemningen i 1905."

"Det kan tenkes at den massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt. Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911"  (stortinget.no)

 
     
 
 
     
  1911
  Første kvinne på Stortinget               

17. mars 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget. Hun representerte Frisinnede Venstre og var vararepresentant for Jens Bratlie.
Da Bratlie i februar 1912 ble statsminister møtte Rogstad resten av perioden.

"Høyre og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den antatt sikre kretsen Gamle Aker.
Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortings-representant Jens Bratlie ble renominert for Høyre."
(Wikipedia)


Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911

     
     
 
 
   
  1913 - Allmenn stemmerett for kvinner
 
Liten nyhetsverdi i 1913?
     
  Den 12. juni 1913 meldte Aftenposten i en liten notis på forsiden at stortinget dagen før - enstemmig og uten debatt - hadde vedtatt konstitusjonskomiteens innstilling om alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner.
Med det hadde Norge fått 225 000 nye stemme-berettige ved stortingsvalgene.

De brukte imidlertig ikke mye spalteplass på nyheten, - et lån til utvidelse av krematoriet fikk like stor oppmerksomhet!

Det store oppslaget denne dagen var et brev fra Johannes V. Jensen om "Østens modernisering" som dekket godt og vel halve førstesiden .
 

Stemmerett for kvinner var ikke et kontroversielt tema lenger - Elisabeth Lønnå i Store norske leksikon sier det slik:

"Tvert imot var det en sak som kunne bidra til å styrke norsk prestisje internasjonalt, og dermed være et bidrag til nasjonsbyggingen. I slutten av april innstilte Stortingets konstitusjonskomité enstemmig på å behandle og godkjenne et stemmerettsforslag fra Landskvinnestemme-rettsforeningen fra 1911."
 


Faksimile fra Aftennposten 12. juni 1913

     
  "Våren 1913 henvendte Fredrikke Qvam seg til stortingspresident Jørgen Løvland.
IWSA
(International Women’s Suffrage Alliance) ... skulle holde en stor kongress i Budapest, hvor LKSF (Landskvinnestemmerettsforeningen) skulle stille med en delegasjon. På vegne av sin organisasjon henstilte Qvam om at statsborgerlig stemmerett for kvinner måtte vedtas før kongressen. Det ville være en ære for de norske delegatene å kunne opptre som representanter for en nasjon hvor menn og kvinner var fullt likestilte i politiske rettigheter." ...

"To dager etter vedtaket i Stortinget "deltok stemmerettspionerer fra Norge på konferansen i Budapest. Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var regjeringens utsendinger. Ved åpningen av møtet kunne Qvam fortelle at Norge som den første suverene nasjon hadde innført allmenn stemmerett, og ble møtt med brusende jubel fra forsamlingen."
(SNL)

     


Faksimile fra stortinget.no

     
 
 
     
  Førte dette til at vi fikk mange kvinner på Stortinget i årene etter 1913?  
     
 

Det tok dessverre lang tid før kvinner ble en vanlig del av det norske Storting.
Alt i alt ble bare åtte kvinner valgt inn på Stortinget for en eller flere perioder i løpet av de nesten tretti årene fram til andre verdenskrig - og to av disse var vararepresentanter.
Tanja Wahl ved stortingsarkivet har laget en oversikt over disse - og en oversikt de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende parlamentariske verv. Les mer her (PDF-fil)

Kvinner på Stortinget i dag og tidligere. (les mer)

 

"Fra 1814/15 var det stortingsvalg hvert tredje år fram til og med 1936. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år...

Fra 1815 til valget i 1906 var valgene indirekte. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som utpekte stortingsrepresentantene ...

Denne valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til direkte valg på stortingsrepresentantene."
(Store norske leksikon)

 

     
     
 
 
     
 
 

Når fikk kvinnene i andre land allmenn stemmerett?

Her kan du se en liste over når kvinnene fikk allmenn stemmerett i de enkelte land.
Norge var det fjerde 'landet' som innførte dette, etter New Zealand (1893), Australia (1902) og Finland (1906).
(New Zealand, Australia og Finland ble imidlertid selvstendige nasjoner først noe senere.)

 
     
 
 
   
 

Noen av kvinnene som fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter med menn her i landet.

 
     
 
 
     
  Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett, Henrik Wergelands søster, var en tidlig rollemodell og ble en inspirator for forkjemperne for norske kvinners rettigheter.
Da "Norsk Kvindesagsforening" ble stiftet i 1884, ble hun da også utnevnt til æresmedlem. .

Kristin Ørjasæter sier det slik:

"Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes noen organisert kvinnesaksbevelgelse i Norge. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge." (SNL)

Camilla Collett var svært bereist - og hun hentet inspirasjon fra lengre opphold i Frankrike, Tyskland og Danmark - og fra de litterære og sosiale strømningene hun der kom i kontakt med.

Hun regnes også som den første store kvinnelige forfatteren i norsk litteratur.
(Les mer: Store norske leksikon, Wikipedia, Stemmerettsjubileet)


Camilla Collett (1813-1895)
(Wikipedia)

     
 
 
   
  Fredrikke Qvam (1843-1938)

Hun tok initiativet til opprettelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) og hun var sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet unionsoppløsningen i 1905,

"Gjennom ektemannen, som to ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister, hadde Fredrikke Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning»."
(Store norske leksikon)

"En tid hadde hun tre formannsverv samtidig: Norske kvinners sanitetsforening (formann i 37 år), Norsk kvinnesaksforening og Landskvinne-
stemmerettsforeningen.
De viktigste sakene for henne var nasjonalt selvstyre, folkestyre og kvinneemansipasjonen - men alt ut ifra fellesskapets interesser."
 (NTNU/Universitetsbiblioteket i Trondheims nettutstilling)

(Les mer: Store norske leksikon, Wikipedia, Stemmerettsjubileet, NTNU/Universitetsbiblioteket i Trondheims nettutstilling++)


Fredrikke Qvam (1843-1938)
(Wikipedia)

     
 
 
   
  Gina Krog (1847-1916)
(Jørgine Anna Sverdrup Krog)

Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen. Hun var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904).

Den britiske og amerikanske kvinnesaks-bevegelsen var med på å forme Gina Krogs kvinnepolitiske grunnsyn og strategier.
I 1880 var hun i Storbritannia for å studere kampen for kvinners stemmerett.
(Store norske leksikon)

Krog var den første kvinne i Norge som ble bisatt på statens bekostning.

(Store norske leksikon)
(Wikipedia)


Gina Krog, ca 1873 (1847-1916)
(Wikipedia)

     
 
 
   
 

Anna Rogstad (1854-1938)

Norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og konservativ politiker. Hun representerte Frisinnede Venstre på en fellesliste med Høyre, da hun som første kvinne møtte på Stortinget den 17. mars 1911.
Det var naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Hun var styremedlem i førstnevnte 1886–1888 og nestformann i Kvindestemmeretsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.

Rogstad stiftet i 1912 Norges Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker 1900–1923. (Wikipedia)
Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911
+ (stortinget.no)


Anna Rogstad (1854-1938)
(Wikipedia)

     
 
 
   
 

Fernanda Nissen (1862-1920)
(Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen)

"Hun var kjent for sitt radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale reformer. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og jenters rett til utdanning. ...

I 1890 var hun en periode leder for den nystartede Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. ...

Fra 1909 var hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund.

Nissen var særlig opptatt av utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen, og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige, særlig i arbeiderbydelene på østkanten. ...

I 1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania."
(Elisabeth Lønnå i Store norske leksikon - Les mer)


Fernanda Nissen (1862-1920)
(Wikipedia)

     
 
 
   
 

Litt om valg i Sel kommune

  NB Dette er en foreløpig versjon. - Med forbehold når det gjelder kvinnerepresentasjonen i Sel herred/kommune.
Jeg mangler oversikt over kommunestyrene fra 1907 til 1920 - bortsett fra det første (1907).
Et usikkerhetsmoment er også at en del av representantene på de listene jeg har fått er oppført med etternavn og bare forbokstav for fornavnet. Dette gjelder særlig listene over kommunestyrene før krigen. (Det mangler også noen navn på disse listene.) Supplerende informasjon og rettelser mottas med takk.
 
     
  To herred, Sell (Sel) og Hedal (Heidal) ble utskilt fra det gamle Vaage (Vågå) herred 14. november 1907.
I 1965 ble Sel og Heidal slått sammen med deler av Nord-Fron og Vågå til dagens Sel kommune.
 
     
  Sel herredstyre (kommunestyre) hadde i 1907 seksten medlemmer. Navnetrekkene er avbildet nedenfor.  
       
  (Les mer om dette i Truls Gjefsens artikkel 15. november 2007 i avisa Norddalen - gjengitt hos selhistorie.no)    
 


Underskriftene på den første møteprotokollen for Sel herred (1907).
 

 
 
     
  En ytterst mannsdominert forsamling  
     
  Jeg har p. t. ikke oversikt over hvem som satt i de neste herredsstyrene fram til 1920.
Dersom noen har kjennskap til at kvinner ble valgt inn, ber jeg om å få en tilbakemelding om det.

Kommunestyrene fra 1920 til 1940:

I kommunestyrene i årene fra 1920-22 til 1938-40 ble det i følge de listene som jeg har tilgang til valgt inn 111 personer. Disse listene viser ingen kvinnenavn. For enkelte av personene er fornavnet forkortet, f. eks: O. Skjelle eller O. J. Sletten - så her kan en ikke vite sikkert, men sannsynligheten er stor for at det også her dreier seg om mannsnavn.

 
     
 
 
     
  Kommunestyrene etter krigen  
     
  1946-47  
  I herredsstyret for 1946-47 finner vi Ellen Rusten og Ragna A. Nårstad.  
 

 

Sel Herredsstyre 1946 - 1947


     

 

Ellen Rusten

                Ragna A. Nårstad  
 

Takk til Rolf Nårstad som skaffet bildet av Sel Herredsstyre fra 1946-47.

 
 
 
     
  1948-51

I kommunestyret for 1948-51 finner vi Kristine Bye.

 

Kristine Bye

 

 

 

 

Den neste kvinnen velges - i følge disse listene - ikke før i 1964, seksten år senere: Laura Rundhaugen. Men kommunestyret i 1964 ble avløst av et nytt allerede etter et år -  i 1965 - etter sammenslåingen med Heidal.

     
 
 
     
 

Kommunesammenslåing med Heidal i 1965 - kommunestyret utvides.

I det første kommunestyret etter sammenslåingen med Heidal 1965-1967 finner vi også bare en kvinne, Ella Johnsgård, selv om kommunestyret - i følge listene - nå er utvidet fra 17 til 30 personer.

Perioden 1968-71 har heller ikke plass til mer enn en kvinne. Denne gang Magnhild Aarnes.

Dette dobles til to i 1972-75: Marie Lonbakken og Magnhild Aarnes, men fremdeles er formannskapet forbeholdt menn.

Ny dobling, til fire representanter i 1976-79: Britt Mary Randen, Randi Rusten, Gunhild Lornstad, Reidun Formo.

 

 
 
 
     
  Første kvinne i formannskapet

Den første kvinnen i formannskapet får vi i 1980-83: Irma Leren.

I 1988-91, åtte år senere, dobles antallet kvinner i formannskapet: Irma Leren og Inga Norderhus. Men fremdeles er fem av de sju representantene i 1988-91 menn.

 
       
 

Her finner du informasjon om dagens kommunestyre

 
     
 
 
       
                   
                   
                   
 

Kuriosa:

I artikkelen om restaureringsarbeidet på Eidsvoll påpeker Aftenposten (15. mai 2013) en del feil i Oscar A. Wergelands maleri fra 1885:

I 1814 var taket umalt, det fantes ingen taklister, rommet var uten gardiner, vinduet i bakgrunnen var ikke inndelt i ruter, mennene satt på to benkerader, ikke tre, rokokkostoler fantes ikke på Eidsvoll Værk, podiet til kongens trone er fjernet, dørene var ikke listet og malt, veggene besto av uhøvlede planker med dekor og girlanderne av gran var visne og slapp nåler.

Se også kunsthistoriker Tommy Sørbøs innlegg om maleriet i Aftenposten den 29. mai 2013 (Kultur s.6).

 
                   
                   
  Nyttige linker:          
   
 
 
     
 

Ta kontakt dersom du finner feil i informasjonen - eller har opplysninger om dette temaet knyttet til Gudbrandsdalen.

Lagt ut på nettet første gang 25. mai 2013

www.otta2000.com