Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.

Tips: Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Klikk her.

Del 4
  

Andorra

Nattekulde

Gud så kaldt det er, flere ganger i natt har jeg våknet av at det er iskaldt på tærne, nesten som å være på telttur inne i Sjodalen i vandretelt med våt sovepose. 
Det er morgen og vi må stå opp, ute er det mørkt ennå, og dessuten er det ikke så rart at det er så kaldt som det er. - Verandadøren står på gløtt, vi har vel glemt å lukke den i går kveld, og vi befinner oss 1200 meter over havet. 

Nede i resepsjonen er det mørkt og ingen er det heller å se i restauranten, riktignok er det dekket opp til to personer der inne. Vi inntar vår kontinentale frokost, ikke slik frokost som hjemme, men vi som er så verdensvante ja vi synes dette etter hvert har blitt en vane og derfor en nødvendighet. Oppe på rommet er det noe småtteri vi må pakke sammen, og litt etterpå er vi ute i bilen. Terje har gjort opp for oss i resepsjonen, for nå har resepsjonisten fra i går kveld kommet på jobb. 

Frihandelsområdet utforskes 

Vi bestemmer oss for å stanse på vår vei oppover i dalen, der vi var på spasertur i går kveld, - det så ut da som om det var mer enn en bilforretning der oppe. 
3 - 4 minutter senere svinger vi inn foran den forretningen - og ganske riktig, der ved siden av ligger det en til, det ser ut som dette ganske nylig har vært en bilrekvisitaforretning men nå er det alt mulig annet der inne. Vanlig husholdningsutstyr og noen småting ellers. Det som imidlertid virkelig dekker gulvplassen, jo det er to store reoler med brennevin og likør samt store mengder vinreoler. Sigarettkartonger i store paller står det også der. 

Vel inne i forretningen blir vi tilsnakket av en smilende ekspeditrise, som sier noe vi ikke forstår det bøss av. Vi prøver oss på engelsk, og får et spørrende uttrykk til svar. Hun mestrer ikke engelsk, like lite som vi mestrer spansken, - pytt sann, vi har vært ute og reist før vi, så med fingre og armer og mimikk er det oppstått forståelse mellom oss ganske snart. Terje har på forhånd sagt til meg at han er like interessert i å kjøpe sigaretter for han bruker dette som gaver. Jeg synes at nikotin er noe herk, det bryter ned helse og sjel, brennevin derimot renser kroppen ... . Så vi blir enige om at han får min kvote med sigaretter og jeg hans kvote med spirituosa.

Disse hersens tollbestemmelsene hjemme i Norge er til å få spader av. Her må det granskes nøye, ikke noen forhastede slutninger må tas, det gjelder å søke med lykt og lupe, snart finner jeg ut at ved å kjøpe de dyreste merkene så blir det mer å tjene på dette her. Jeg ender opp med 1 liter Shivas Regal og 1 liter med Martell, samt noe likør og litt til. 

Terje har jeg ikke sett noe til på en stund, der er han på den andre siden av reolene, han studerer noe nøye nede på de nedre hyllene, hva kan det være mon tro ? Jo der står oppstilt en rekke med flotte naturtro bilmodeller av alle de mest kjente bilmerkene. Terje skal kjøpe gaver til de der hjemme, og dette må være noe som fenger skulle en tro. En stund senere lemper vi alt opp på disken ved kassa, det blir en anselig haug, - to kartonger med sigaretter på toppen. Vi blir bukket og neiet ut av forretningen, en god del fattigere men til gjengjeld med mye som kan gis bort til jul og koses med til andre høytider. Samtidig benytter vi anledningen til å etterfylle bensin, den er selvfølgelig også mye billigere her i Andorra. 

Rundt neste sving er vi ute av denne landsbyen og noe lenger oppe i bakkene, begynner det å bli flere og flere hus igjen, en ny by er nok ikke langt unna, det må være Canillo, den største byen i Andorra. Her må vi se oss om for her er det kanskje en mulighet til å få tak i det som er det jeg er på jakt etter her i Andorra nemlig et digitalt fotoapparat. Hjemme i Norge så har jeg i en tid studert alle de testene som er blitt utført på de mest kjente merkene, resultatet ble at Canon Ixus 300, var vinneren innen den kategorien. Så nå får vi se da. Snart er vi inne i bykjernen, det er lett og ukomplisert å ferdes her i Andorra, for her slipper man å konsentrere seg om hvor man kjører, her går det simpelthen ikke an å kjøre seg bort, hovedveien går rett gjennom byen. Vi finner ut at vi like gjerne kan parkere ved fortauet, like ved der vi nå er, som tenkt så gjort. 

Vi rusler nedover gaten, det er ennå litt tidlig på formiddagen og det er ikke så mange mennesker ute i gatene, denne mandags morgenen. Se der ja, der er det en slik typisk forretning som vi har sett så mange av i andre byer nedover kontinentet, vel kanskje spesielt på Gran Canaria. Her gjelder det å passe på at man ikke blir lurt trill rundt, for de fleste som driver slike etablissementer er noen durkdrevne selgere, ja dette er vår erfaring - i alle fall fra der vi før har vært.
Kanskje er det helt andre forhold her i Andorra, vi får se.

Inne i forretningen så er det nesten som om vi kommer inn i nettopp en slik affære som på Gran Canaria, her synes ikke veggene i det hele tatt, det er bare varer overalt fra gulv til tak. Og bak disken som går langs hele veggen på den ene siden, står det en smilende dame med en perlerad av hvite tenner, - besynderlig tenker jeg, det pleier jo å være en eller annen glattslikket smilende liten mørk kar som står der.

"Best price!"

Hun med smilet virker hyggelig og spør om noe som vi selvfølgelig ikke forstår noen ting av, vi spør på engelsk om de har dette kameraet som jeg er på jakt etter. Hun er språkmektig og virker faktisk overbevisende, i alle fall på meg. Den unge smilende gutten henter kameraet ned fra hylla, og der ligger det da, det som jeg har ønsket meg i lang tid. Terje skotter over skulderen min og sier klart og tydelig til den smilende damen :"best price"! Hun nikker og svarer "everything here is the best price". Hun skal kun ha 6000 kroner (omregnet i norsk valuta). Vel vel, tenker jeg, i Norge koster dette kameraet ca. 8000 kroner, jeg hadde nok tenkt meg at det kunne vært noe rimeligere her da. Etter en liten tenkepause, gir jeg tegn til Terje at kanskje skal jeg tenke på dette litt. Jeg sier at jeg vil ha med et ekstra minnekort hvis dette er mulig, damen sier at jeg kan få enten 16, 32, 64 eller 128 mb. Dette koster jo selvfølgelig ekstra da, jeg trekker på dette en liten stund og sier at jeg må nok tenke på det en stund og gjør meg klar til å gå. 

Flere nordmenn på handletur

Da med et går døra til forretningen opp og inn kommer det en annen kunde, jeg ser at han diskuterer litt med den yngre ekspeditøren, og noe senere kjøper han et digitalt video kamera av det nyeste slaget. Han skotter bort på oss, når han hører at Terje og jeg snakker sammen, og kommer bort til oss. Jammen er det en nordmann til som er kommet inn hit. Vi spør ham, om han vet noe om prisene rundt her i byen, han sier at han har vært rundt i hele byen og spurt om priser på dette videokameraet, og alle steder var det mye dyrere enn her. Han har for øvrig den følelsen at det er i denne forretningen at de har de beste prisene. Det avgjør saken for Terje og meg. Terje begynner å se seg om selv i hyllene, - og etter at den andre nordmannen er gått, har han samlet i hop et "Game boy"spill og noen andre ting, selv spør jeg damen om jeg kan få med en finere fotoveske - og kanskje et ekstra minnekort som er noe større enn det som medfølger på 8 mb. Hun skjønner nok at handelen henger i en tynn tråd, og legger ved en polstret veske, men det er det lengste hun kan strekke seg. 

Musikk - og parfyme til damene

Litt lenger borte i gaten kommer vi til en stor musikkforretning, vi går inn og der leter vi litt usikkert i hyllene, selv finner jeg to cd-plater av Queen og Terje noe annen lett musikk. Vi går ut igjen, også her har vi gjort det bra, ca. halv pris av hva vi må betale hjemme i Norge, for dette er ikke musikk som man får på salg, i hvert fall ikke ennå. Når vi først er i siget så kommer jeg på at også jeg har noen der hjemme i det kalde nord (her er det også ganske kaldt, lurer på hvor høyt vi egentlig er nå ?) Nina lovte jeg faktisk å kjøpe en helt spesiell parfyme til, - det var visst "Jeàdore" den het eller noe sånt. Der på skrå over gaten er det en større fasjonabel parfymeforretning, vi beveger oss nølende inn og blir mottatt av en hyggelig og språkmektig ung dame, jo da selvfølgelig har hun "Jeàdore", den er jo in akkurat nå og er så fin på alle måter, så den måtte jeg absolutt ta, de har den i to størrelser. Dyre saker er det men det er jo slik Nina vil ha så det er vel verdt hver dråpe. Litt fortumlet står vi ute på gaten igjen, jeg med en rosa liten bærepose inneholdende den største flasken. 

Det var den gaven, kun to igjen. Vi kommer til å bli temmelig blakke etter hvert hvis vi skal fortsette slik, og det er nettopp det jeg er redd for at det blir. Det er jo bare mandag i dag, vi reiser jo ikke hjemover før til søndag, og veldig mye skal ennå oppleves. I vinduet til parfymeriet står det en kjempeplakat, der det er avbildet en modell som smilende holder en flaske med "Jeàdore". Det var visst det alle skulle ha ja. 

På vei til Montsègur

Det er best å komme seg videre, langt igjen til vårt reisemål denne dagen, vi har bestemt oss for å komme frem til Montsègur, katharborgen. Oppe i det fjerne ser vi de gnistrende hvite fjellene som hever seg mot den dyp blå himmelen, det er et vakkert skue. Det går raskt oppover og oppover, veiene er flotte og utsikten er ubeskrivelig. Vi stanser på det høyeste punktet, og jeg ser at til nærmeste tettsted, må det vel være 2408 meter. Ikke lange stubben. Terje må se gjennom noen papirer i bilen og ta en telefon til Norge, selv tar jeg videokameraet og skal til å løpe opp på en liten haug litt lenger oppe for å få bedre utsikt. Etter noen meter går blodpumpa i høygir, du verden så dårlig form jeg er i.

Det har nok blitt for mye god mat og drikke de seneste dagene. Når jeg er helt oppe så må jeg virkelig puste ut, blodsmak har jeg også, nei nå må jeg slappe av litt, med godsakene resten av turen . Herfra er det helt fantastisk å filme, synd det ikke går an å filme alt det vakre, og ikke går det an å få det festet på skjermen heller. Det er betydelig lettere å gå ned til bilen enn opp. Da får jeg meg en overraskelse, det er ikke avstanden til nærmeste tettsted som er 2408 meter, det er høyden over havet , så nå kan jeg spise mer godsaker og drikke god vin, resten av turen.

Frankrike 

Grensepassering

Nå går det fort nedover i skarpe svinger, der nede ligger det en liten landsby og rett nedenfor ser det ut som grensa mot Frankrike ligger. Vi har hørt før at grensekontrollen mot Frankrike og likeledes inn i Spania fra Andorra er streng, kanskje ikke så rart når man tenker på all den smuglingen som kan foregå over grensene her. Får håpe at vi som er turister med spansk bil, på vei inn i Frankrike ikke får for store problemer. Vi får stoppe nede i Pas de la casa, for å roe nervene før vi forsøker å krysse grensa. Været er nydelig og det er varmt men vi er fortsatt høyt over havet, 2100 meter. Her nede er det stort sett bare forretninger og tilbudene er enorme, - spesielt smykker, klokker, brennevin og klær er billige. Kanskje vi heller skal bli her og slappe av, pent er det her og nydelig i sola er det og. 

Vi tusler inn i en stor matvareforretning og kjøper hvit melkesjokolade og annet snadder. Samt drikke da og gode fetende kaker. Tiden flyr og vi må over grensa, først så kjøper jeg meg et skinnbelte, billig, ca. 50 norske kroner,  - har ønsket meg et slikt lenge faktisk. Nede ved grensa er det mange tollere, og vi blir gransket av tollere, med våpen ved hoften, men blir omsider vinket over grensa og jeg er usigelig glad, skjønner ikke hvorfor egentlig at jeg alltid er så redd for dette med tollen. Alltid liksom med dårlig samvittighet, uvisst av hvilken grunn, vi har jo ikke med oss noe ulovlig,  - livet er underlig.

Veien nedover fra grensen er omkranset av meget vakker natur, de stupbratte fjellsidene gir et vilt og utemmet inntrykk langt nede i den dype dalbunnen. Langt der nede ser vi en bekk som gradvis vokser seg større og villere etter hvert som vi kommer lenger nedover. Det er svært svingete nedover og det er ikke store marginer som hindrer at bilturen stopper her og nå, 

Terje er sikker bak rattet som vanlig, og jeg føler at en bedre sjåfør enn ham får jeg ikke. Første landsby vi passerer er Mèrens-les-Vals, deretter Ax-les-Thermes, flere navn følger, navn på steder jeg aldri har hørt om før og som er glemt med en gang vi passerer stedene.

...

(fortsettes neste uke)

Del 5

Tips:

Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f. 
Da vil følgende vindu sprette opp:

Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt til neste forekomst av ordet/uttrykket