Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.

Tips: Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Klikk her.

Del 3
  

Middagen blir servert, nydelig og veltillaget, god vin, kaffe og dessert. Det hele er som en drøm. Det er igjen to mette og tyngre feriegjester som forlater stedet, og blir revet med nedover strømmen. 
På vår tur videre blir vi enige om å stikke innom "La Bocueria", igjen, her er det kanskje en mulighet til å få tak i en flaske til av den hvitvinen som vi fikk på bakeriet kvelden før. Terje og jeg går oppover og nedover - på kryss og diagonalt mellom bodene der men vi finner ikke noen andre boder enn der vi kjøpte den rødvinsflaska, som vi for øvrig ennå ikke har drukket opp. Så ser vi at det kommer en fastboende med bæreposer ut fra en dør oppe i hjørnet bak noen boder, ved nærmere ettersyn ser vi at der er det en kolonialforretning, sikkert der det ikke er noen turister, der er det bare den vanlige spanjol som handler. At vi ikke har sett dette før for her er jo alt vi trenger, vin og vann, frukt og kaker, ja simpelthen alt. "Å se der" sier Terje, "rett der over hodet ditt", jeg snur meg og der står det en rekke av den vinen vi er på jakt etter. Vi kjøper 2 helflasker av den, 2 stk. 1,5 liter flasker vann, og noen boller, for den prisen vi betalte for 1 flaske vin på bakeriet kvelden før. Det var billig der óg, her er det jo gi-bort pris. 
Med plastposen med oss bærer det hjem til hotellet, her blir det 'uno botelja vino' til kvelds. Vi kryper til sengs igjen, før vi sovner blir det mer stumfilmtitting.

Søndag - katolsk kirkebesøk

Søndag morgen, ned til frokost, denne dagen går det bra med loffristingen. Det blir 3 stk. og eggerøre med kjøttpålegg. 
Vi må få med oss noe kulturelt før vi reiser herfra, derfor vi bestemmer vi oss for å gå på museum. Dette blir er særegen opplevelse, "ikke sant Terje"?
Det er mer rolig ute nå, ikke på langt nær så mange mennesker, det er jo også midt i kirketiden. Så da bør vi samtidig få med oss noe av de oppbyggelige budskaper (ja de visuelle, da). Så vi går inn i kirken vegg i vegg med hotellet vårt. 
Her er det messe, og de katolske med latino innslag er jammen mer livate enn det vi er vant med fra de nordlige breddegrader, hvor vi kommer fra. Inne i kirken blir vi møtt av fengende korsang og unisont oppmerksomme mennesker. Her blir det foretatt flere katolske handlinger, som fyller også oss andre som ser på med andektige følelser.
Fra vår balkong oppe i 4. etasje ser vi at alle de av asiatisk og latinsk opphav, noe senere kommer ut av kirken, de er alle pent antrukket og det ser ut som dette er en virkelig helligdag for dem.
 

Avreisen for Terje og meg nærmer seg, vi må få tak i en drosje og komme oss ut til fly plassen igjen. Vi har i sannhet hatt noen fine dager i Barcelona, dette er en by som har det meste, her er det noe for en hver, bokstavelig talt. Taxien som bringer oss ut til flyplassen igjen blir en forholdsvis normal opplevelse, vi kan konsentrere oss om det vi ser utenfor bilen. Forrige gang vi var på vei inn til byen var det mer enn nok i all vår hjelpeløshet å presse neglene inn i stolsetet og håpe på det beste. 
Vel ute på flyplassen hvor vi hadde vært noen dager før, ordner Terje med det formelle. 

Leiebilen hentes - Hvor er 'Gava' ?

Rett utenfor ankomsthallen hvor vi står er det flere forskjellige bilutleiefirmaer. Vi skal ha "Avis", og dette firmaet har en stor parkeringsplass, hvor bilene kommer inn hele tiden og de fleste ser ut til å ha blitt rengjort etter forrige leietaker. Det er mange forskjellige biltyper her, vi henter nøklene i bua og ser til vår glede at bilen vi skal ha er en fin Renault, Scenic (tror jeg). Bilen er litt annerledes enn de bilene jeg har vært borti før, dette blir en fin tur, jeg føler det sitre i kroppen, været er pent. Litt skyet ennå men varmen i været har tatt seg opp gradvis, det er vel sånn ca. 18 - 19 grader. Nå gjelder det å finne ut fra dette sanne kaoset, og ut på de rette veier, som vil føre oss nordvestover mot Andorra. Terje er som før, sjåfør og jeg prøver fortvilet å finne de rette veinumrene, slik at vi ikke kjører oss helt bort med det samme, - fra våre forrige turer så er jo dette blitt en vane. Etter en del av de "vanlige" diskusjonene, så er vi enige om at vi selvfølgelig må legge oss på kurs først mot syd et stykke, før vi tar av og reiser nordvestover…… et skilt farer forbi, - der står det Gava. Gava ? hvor i all verden er det ? Det er i hvert fall ikke mot Andorra, nei, nå er vi som vanlig i gang igjen. "Ta av her da Terje, så kjører vi tilbake igjen, dit vi kommer fra", Generaldirektøren vrenger bilen inn på en avkjørsel og raser tilbake. Der er flyplassen igjen, fin - fint, det skal nevnes her i denne krønike at det er alt annet enn lett for oss vikinger fra det kalde nord å finne ut av dette sammensurium av avkjørsler, gudskjelov at vi ikke skal inn i Barcelona igjen, alle og enhver kan vel tenke seg åssen det ville gått !

På en eller annen uforklarlig måte befinner vi oss etter en liten stund på en motorvei i riktig himmelretning, mot nordvest. Vi har sett at "Monistrol de Montserrat" ligger i denne retningen, Terje har fortalt om dette stedet, - bilder har vi også sett på, så nå lysner det, bokstavelig talt. I det fjerne ser vi noen sagtakkete fjellformasjoner, som skiller seg helt ut fra landskapet for øvrig. Det må være i den retningen vi skal. Veiene er fine og alt er herlig, vi synes vi fortjener noe å kose oss med, så et par madeirablommer fortæres med velbehag. En stund senere passerer vi Martorell.
 

Milene raser av gårde under hjulene, naturen er pen og roen senker seg over oss, litt videofilming må til i ny og ne, så vi har noe å se på når vi kommer hjem. 
Vi kommer nærmere fjellene, de er spektakulære, helt besynderlige i formen, de må faktisk beskues. Etter noe over en time så kommer vi inn i en trang dal, og like foran oss ser vi et veiskilt som forteller oss at vi er i nærheten av Montserrat. 
Det renner en brungrå elv ved siden av veien, og rett der borte står det en del biler foran en smal bru som går over elven. Fra den andre siden ser vi at det går en gondolbane opp mot fjellene på vår side av elven. Dette skal vi ha med oss, vi kjører over elven, parkerer bilen og ser til vår lettelse at det er parkeringsvakter her. Det er visst gratis parkering også for vakta fjerner seg fra oss, dette er jammen noe annet enn det vi opplevde i Venezia ett par år i forveien, ja de "parkeringsvaktene" der var noe for seg selv. Vel vi ser at gondolpåstigningen er oppe på et platå, i noe som kan se ut som en restaurant, Terje og jeg entrer trappene og kjøper billetter.

Først nå ser vi hvor bratt det egentlig er oppover mot de bygningene vi ser der oppe i det fjerne, det virker helt uforståelig for meg at noen kunne finne på å klore seg fast oppi der. Selve gondolen fylles ganske raskt, det surrer i forskjellige språk, noen ungdommer ved siden av oss er fra broderfolket i Sverige, de prater høylydt med hverandre helt upåvirket av det vi nå opplever. Selve gondolen er gammel og av stål, mange lag av gammel maling, til dels avflekket, vitner om  elde, men den ikke har ramlet ned ennå. Det er jo en trøst det óg. - Når vi svinger over avgrunnen flere hundre meter over steinura langt der nede, så stilner de svenske ungdommene noe. Vi beveger oss fort oppover, det hele minner meg om en eller annen James Bond film jeg har sett et eller annet sted, det er fantastisk det hele, snart ser vi over oss målet, gondolbanen slutter inne i et lite betonghus som klamrer seg fast i den stupbratte fjellsiden. Langt der nede ser vi så vidt bilene våre som er parkert, det er langt ned dit. Vi kommer ut av bygningen til en asfaltert gate, bratt som bare det oppover mot selve klosteret. Her er det mange mennesker, fjellene med formasjonene er ubeskrivelig flotte. 

Montserrat 

Vi ser at det er en kabelbane som går ennå lenger oppover i fjellene, på den andre siden av en dyp dal til venstre for oss, - vi skal ikke den veien iallfall nå. Etter noen hundre meter oppover kommer vi opp i en travel bred gate, med masse mennesker og under over alle undre, mange biler, hvor i all verden kommer de fra ? Terje forteller at det går an å komme hit en annen vei også, med bil over og rundt fjellet. Illusjonen av det uinntakelige, svinner noe for meg men er snart glemt av alle de fantastiske sanseinntrykkene som flommer mot oss.

Den gamle del av klosteret

Vi vandrer videre, lenger oppe kommer vi til noe som må være den gamle delen av klosteret, her er det blant annet en matforretning, Terje og jeg kjøper noe å spise samt noe annet småtteri. Over gaten er det en stor port hvor det går mange mennesker inn, vi legger oss inn i massen av besøkende som er på vandring inn og videre oppover, det er høye murer bygd av store gråsteiner som ruver over oss der vi går oppover. Vi møter mange som også er på vei ut igjen, plutselig er vi ute på en stor plass, hellebelagt, ut til høyre er det en balustrade med romerske buevinduer som gir oss et storslagent skue utover fjell og daler som åpenbarer seg, mellom buene er det steinstatuer forestillende en del munker, går jeg ut i fra. På vår venstre side er det store 3 etasjer høye murbygninger som klorer seg fast inn til fjellsiden, her er det utnyttet alle de ledige flekker som det lar seg gjøre å bygge noe på. Videre innover den store plassen, ser vi inngangen til klosterets store kirke, - en voldsom portal med kolossale tredører, leder oss videre inn i en stor forgård rikt utsmykket med gallerier og friser overalt. "Taket" la oss kalle det det er himmelen hvor vi kan ane fjellene lengst inn mot venstre. Rommet er ca 40 meter i firkant, i den andre enden fører store dører inn i selve klosterkirken, som er en historie i seg selv. Vakker, stemningsfull og høytidelig er vel noe av det umiddelbare som først kommer i mine tanker. Flere steder ser jeg korset, det røde korset samt St. Andreaskorset, jeg fylles med undring og en ærbødig følelse for hva her er oppført til ære og i høyaktelse for den høyeste Styrelse. Sjelden har jeg vel følt en slik uendelig ro i mitt sinn som her inne, en rar uutgrunnelig følelse….

Andorra 

Etter en stund er vi ute på plassen igjen, det lakker og lir mot ettermiddagen og Terje og jeg må videre, vi har tenkt oss helt opp til staten Andorra i dag, og da må vi raske på. Turen med gondolbanen ned igjen går fint men jeg befinner meg på baksiden av vognen og ser oppover, det er liksom ikke så skummelt da synes jeg. Vel nede igjen, så bærer det ut på veien og videre innover i fjellene. Neste by er Manresa, vi tar deretter sikte på Berga, nå er det ikke så langt igjen til grensen mot Andorra.  Bagà, Masella, Cerdanya, Martinet, La Seu d`Urgell. Nå er det skumring og vi må vel snart være inne i Andorra. Nå kommer mørket og regnet, med dette også kjølig vær, vi er jo oppe i høyden og vi kjenner at kulden trekker inn i bilen, vi feier inn i Andorra. Hele Andorra er stort sett en lang smal dal, med en elv som slynger seg nedover fra høyfjellet. Hele veien oppover er det bebygd og den ene "landsbyen" etter den andre avløser hverandre, butikker er det overalt oppe i skråninger og inne imellom, ja overalt. 
Er det noe disse menneskene har lært seg så er det akkurat handel, det er jo soleklart når man ser på beliggenheten her, på allfarveien mellom Spania og Frankrike. Andorra er jo et frihandelområde og det meste her er rasende billig. 

Overnattingssted?

Nå er det mørkt og Terje og jeg må finne oss et overnattingssted. De første 2 - 4 milene finner vi ikke noe men så er vi inne i Encamp. Her er det i alle fall en liten by og vi finner et hotell som ser bra ut. Vi stanser, Terje iler inn og ordner med rom, det virker ikke som det akkurat er høysesong lenger for vi er vel stort sett de eneste overnattingsgjestene der i gården. Rommet er bra det, - riktignok lukter det litt innestengt og virker noe rått men vi er vel fornøyde, etter en liten stund finner vi ut at vi må ha noe å spise, vi beveger oss ned til resepsjonen, det sitter en enslig portier som leser avisa og ikke kan noe særlig engelsk, vi sier "essen" og peker på munnen, han smiler og vinker oss inn i en restaurant, her er det ganske fullt av lokale innbygdinger, samtalen stopper opp når vi kommer inn, flere par svartmuskete individer skuler på oss, hvorpå vi blir vinket videre inn i neste rom. Her er vi de eneste, klokka er vel ca. 21.00. Om litt så kommer det en blid og tjenestevillig oppvarter inn, etter en liten stund finner Terje og jeg ut at han må vel være sønn i huset eller noe sånt og er vel både kokk, kelner og det meste. Menyen blir lagt foran oss og vi velger en rett vi selvfølgelig ikke vet hva er, vi får prøve oss frem, smilende bøyer oppvarteren seg over oss og rister på hodet, - dette har han ikke , vi velger på nytt, han smiler like bredt og rister fortsatt på hodet. Etter en del forsøk ber vi han peke på hva de har, og vi ender opp med en Paella, frossen, han tok nemlig ut alle slagene han har i fryseren og viser dem frem til oss, like smilende som alltid. 
Etter en stund får vi hver vår øl, herlig og så kommer paellaen, herlig den også. 

Vi går gode og mette derfra og ut i den kalde kveldsluften for å få oss en tur før vi går til ro. Ute er det virkelig kaldt, noe helt annet enn det vi er vant til fra Barcelona. Vi drister oss over den sterkt trafikkerte hovedveien og rusler oppover en folketom gate, - mørk - men artig er det allikevel. Oppe i gata ser vi inn gjennom vinduet til en bilforretning, før vi går hjemover igjen. Hjemme på hotellet varer det ikke lenge før vi sovner stille inn, etter en strevsom og opplevelsesfull dag.

...

(fortsettes neste uke)

Del 4

Tips:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f. 
Da vil følgende vindu sprette opp:

Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt til neste forekomst av ordet/uttrykket