Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.

Del 2
  

Barcelonas skytshelgen Eulalia ligger begravet her i domkirken. Ute i klosterhagen er det blant annet en vannfontene som skal være med på å symbolisere Eulalias renhet og tro. Fra denne fontene ser jeg at mange av de besøkende drikker, for å vise sin respekt, (jeg tør ikke). Den hellige Eulalia ble torturert og drept som 13-åring, for sin brennende tro. Dette skjedde i det 3. århundre.
Terje og jeg beveger oss rundt blant alle disse mennesker som med sin ro og aktelse, gir oss en følelse av andakt.

Ute foran domkirken ser vi at denne spesielle plassen har vært byggeplass for mange store byggverk gjennom århundrene. Her har romerriket satt sine spor, så vel som Islam.

Gatestemning

I gatene er det mange mennesker som er med og suger i seg stemningen som er god og følbar, for å bruke et slikt uttrykk. Været er varmt, og benkene under kastanjetrærne er fulle av avslappede mennesker. Mange er ute og lufter hundene sine, de fleste er av små raser, det er kanskje ikke så lett å få plass til store hunder i leilighetene rundt om i denne storbyen. 

Terje og jeg blir enige om at vi kan følge strømmen av mennesker nedover mot havnen, kanskje kan vi finne et egnet sted å innta en god middag. 
På vår vei nedover hører vi smektende tangomusikk, der foran oss er det mange mennesker som står sammenstimlet og følger med på noe. Jo der, danser et stilig antrukket yngre par tango, akkompagnert av en kvartett. Tilskuerne klapper og viser sin entusiasme ved å legge penger i en hatt som den kvinnelige danseren går rundt med etter at dansen er over. Dette er nok ingen fattigdom, men snarere ungdommelig glede kombinert med forretningssans.

Columbusstatue og restaurantbesøk

Nede på Placa Portal de la Pau, med sine store monumentale bygninger troner Columbusstatuen midt på plassen, med sine 59 m. høyde. Rett foran oss ligger "Moll d`Espanya", en kunstig halvøy som besitter en mengde restauranter, kjøpesentre og kinoer. Rundt moloen ut dit er det flott å se på armadaen av flotte yachter og seilbåter, store og små. 
Vel, sulten er merkbar nå, her må noe 'gjerast og det lyt skje fort', Terje har begynt å vise symptomer på abstinens. Jeg må medgi at duften av mat av forskjellige slag, får det til å rumle også i min buk, lukten ligger som en svak odør over det ganske landskap. Her er det som sagt mange restauranter, - en stor en som tydeligvis bare har spesialisert seg på sjømat, ligger foran oss i 1. etg. 

Oppe i 2. etasje i denne kjempestore bygningen vi har kommet inn i, er det flere andre restauranter, bistroer og barer. Vi går resolutt rett inn i den første og beste, en blid kelner ønsker oss velkommen og viser oss ut på en terrasse med fin utsikt utover havnen innenfor, vi får menyen, og da venter selvfølgelig den første av mange store prøver for oss nordboere, - alt står jo på spansk, og det er jo helt gresk for oss. Det er et og annet som ligner på noe som til en viss grad kan forståes, og det er entrecôte. 
For å spare oss selv for ubehagelige overraskelser bestiller vi entrecôte, jeg vil ha min medium stekt og Terje sin godt stekt, pommes frites og med annet tilbehør. En mugge med husets rødvin, loff, - og til forrett, suppe til Terje og salat til meg. Is med varm sjokoladesaus og kaffe. 

Det blir et herremåltid, skjønt jeg skulle nok ha tatt min entrecôte godt stekt jeg óg, for ikke skjønner jeg hva rå ville være, for min som var medium, ja den renner blodet av som om den nettopp er skåret ut av dyret. Vi prøver noen ganger å konversere med den kvinnelige servitøren, hun er vel i utgangspunktet litt svak i spansk, og ikke noe særlig god i engelsk heller, hun ser ut til å være av asiatisk herkomst, så vi gir fort opp å utdype våre videre bestillinger. 

Det er to svært mette og fornøyde nordboere som forlater restauranten, og labber i vei oppover mot "La Rambla" igjen. Der er det om mulig ennå flere mennesker nå enn tidligere. De tiggerne som ikke var der før har nå ankommet. Det er et fargesprakende bybilde som åpenbarer seg for oss denne kvelden. Vi har hørt at vi må passe godt på lommebøker og andre verdisaker her i menneskemylderet,  men vi opplever ikke noe ubehagelig i det hele tatt, så enten er spanjolene veldig ærlige mennesker, eller så ser Terje og jeg veldig farlige og store ut. 
På vår vei oppover "La Rambla " ser vi det store inngangspartiet til "La Boqueria", som er det store markedet for fisk og grønnsaker, kjøtt og vin, ja all slags godsaker. Prisene er også mye lavere enn ellers. 
Det er nok like før stengetid, klokka er nå ca. 21.00.

I forbifarten kjøper vi en flaske rødvin, som vi tenker å innta i kveld på rommet. Glade, fornøyde og i upåklagelig humør rusler vi nedover "La Rambla", "vil du ha noe å spise før vi kommer hjem ? Kanskje en kake, og noe godt å drikke"? spør den alltid årvåkne Terje. "Jo det kunne faktisk smake nå, det er jo allerede ca. 1 time siden sist vi spiste", svarer jeg. I et butikkvindu rett ved siden av oss skinner de i mot oss, masse fristende godsaker, kaker på store og små fat.
Der inne i den smale men dype forretningen, er det mange små bord med stoler rundt, forsyne meg er det ikke en lang bardisk der også, med all verdens flasker bak. 

"Stumfilm?"

Vi rusler hjem til hotellet, vår første dag i Spania nærmer seg sin slutt. Det er fredag, og vi skal være her nede helt til neste søndag, hva kan ikke skje, spør jeg bare, vi har opplevd en masse bare i dag. Oppe på rommet setter jeg på tv-apparatet, her er det bare spansktalende program, og det forstår jo Terje og jeg veldig mye av, vi føler oss som to analfabeter. Det er jo morsomt å se på stumfilm også. Etter noen øl og madeirablommer, så snorker Terje i vei, selv tar det ennå en tid med stumfilmtitting på meg før jeg trykker på fjernstyreren og slukker lyset. Natten er stille og mørk, ute er det stille i gatene.

Tidlig morgenstemning i Barcelona

Byen våkner tidlig her, det er mangt som må være i orden til alt starter for alvor. Selv våkner jeg lett fortumlet, rusler bort til verandadøren, den har stått åpen i natt, luktene er fremmedartete for oss vikinger fra nord, en svak eim av kloakk blandet med mye annet ubestemmelig. Det er fremdeles helt mørkt ute, klokka er bare 06.10., nedenfor på trappen inn til kirken ser jeg at det ligger mennesker og sover, her er det nok mange husløse men det er jo fremdeles varmt ute om nettene, og her på kirketrappa er det vel ganske trygt å sove tross alt. Det skramler i glass, en gammel dame tømmer en bærepose med flasker i en container like ved, en hund bjeffer og blir besvart fra flere hold langt borte, månen henger stor og gul på skrått over hustakene rett bortenfor hotellet. Selv tusler jeg bort til senga igjen og dormer inn.

Frokost med brødristerforviklinger

Vår andre dag i Barcelona, i dag er det atter en vakker dag, litt disig ute, men vi kan se at det ikke er lenge før sola titter frem. Først er det frokost, den blir servert nede i 2. etasje. Egg og bacon, mye godt kjøttpålegg og god kaffe, nam, nam dette skal smake. Det er ganske fullt med andre gjester der, selv vil jeg riste meg et par loffskiver, nei men se, - der er noe som jeg ikke har sett før, brødristeren er av det slaget som sender brødskivene på et bevegelig bånd gjennom selve risteren, se der ja der ligger en skive og så legger jeg på en til….oppsann der forsvant den jammen rett ned mellom sprinklene i båndet, det er helsikes varmt nede inne i mellom båndet, 
- etter en del forsøk på å få den ubemerket opp igjen blir jeg oppmerksom på kelneren som ser på meg med et rart blikk, jeg trekker meg skyndsomt vekk med mine svidde fingertupper, og det ene brødstykket.

Frokosten er god den, og snart er Terje og jeg ute på "La Rambla", nå med kurs mot "Placa de Catalunya", som er Barcelonas hjerte og knutepunkt for buss og metrolinjer, det er også her Buss Turistic begynner sin rundtur mellom 18 av Barcelonas største severdigheter. 
Etter en del usikker vimsing frem og tilbake, finner vi ut at det er to forskjellige ruter vi kan ta med bussen, den nordre og den søndre. Vi bestemmer oss for den søndre først, det er jo slik da at har du først betalt så kan man stige av hvor som helst underveis, bese seg rundt og deretter gå på bussen igjen, og fortsette på denne måten rundt hele ruten. Hvilket vi også gjør. Vi kan jo ikke gå av over hele byen, den er jo så diger at det er helt utrolig, vi bestemmer oss underveis. Oppe på "Parc de Montjuic" som er den høyden som ligger mot sjøsiden og ruver over Barcelona by, ligger det store Olympiadeanlegget fra 1992. 
Terje og jeg ser alt veldig godt herfra, hvor vi sitter oppe i det fri på toppen av bussen, alt som er interessant blir fortalt oss over bussens høytalere, som er plassert ved siden av setene, både på fransk, engelsk, tysk og spansk, det gjelder bare å følge godt med, det er jo ikke alltid like lett å forstå hva som blir sagt, for guiden som prater nå høres spansk ut uansett hva som blir sagt. Vi har heldigvis øyne å se med og de blir til gjengjeld brukt godt hele tiden. 
Oppe på "Aveny de Miramar" som ligger nærmere havet enn Olympiaparken, går vi av, vi bestemmer oss for å ta gondolbanen opp til "Castell de Montjuic", dette er en festning fra 1600 tallet, herfra er det en fantastisk utsikt utover havnen og selve byen. Det er her 'Fremdenführeren' viser stor iver i å fortelle hvordan granatene blir lagt inn i kammeret, for så å komme ut gjennom tuten, han har visst stor sans for dette verktøyet og vil gjerne ha det med hjem til skjæret. Jeg blir stille av beundring for denne ekspertens visdom. 
Etter en stund tar vi turen ned igjen til bussholdeplassen, hvor vi venter på neste buss. Ja vi har jammen mange fine opplevelser her. Det er ikke bare bare å være 'Fremdenführer', man må ikke bare være den som med kunnskapens makt i sine hender skal føre fremad på de ukjente steder, han må også sørge for å slukke tørsten til de tørste struper, så snart drikker vi hver vår iskalde leskedrikk til en god sjokolade, ja det er herlig med ferie. Etter flere sanseinntrykk, så ankommer vi igjen "Placa de Catalunya". Vi ser at bussen til den nordre ruten står på den andre siden av plassen, det er om mulig ennå tettere trafikk nå enn i dag morges. Om litt så har vi forhåpentligvis fått oss plasser igjen på toppen av bussen. 

Den nordre ruten - La Sagrada Familia - Gaudi

- Vi har som vanlig flaks, og så er vi i farta igjen. Fra denne etappen så er det et stoppested som vi må få med oss, nemlig "La Sagrada Familia", det ligner et

Neste stopp er "L`Aquàrium", som blir kalt Europas største, det er imponerende å spasere gjennom glasstunnelene under bassengene med 8000 eksemplarer av 300 forskjellige arter fisk, som boltrer seg i 4,5 millioner liter vann. Haiene er stjernene her. Dette er helt fantastisk.

El Corte Inglés

Som på den søndre ruten er det massevis av opplevelser som blir absorbert - men det er slik da at noen setter seg mer enn noe annet fast i hukommelsen. Vi svinger inn på "Placa de Catalunya" igjen. Vi får ta en tur innom en av de virkelig store butikkene nå. Tenk deg Steen & Strøm i Oslo, det er en virkelig stor forretning, ikke sant ? gang denne med ca 5, så er det vel omkring den størrelsen som er dekkende for "El Corte Inglés", en av de virkelig store forretningene i Barcelona. Her er hver etasje i den kjempestore forretningen viet hvert sitt varesortiment. 
Terje og jeg tar turen til toppetasjen, for her er det en diger kafeteria, sultne som vi er, så må dette være et prima sted å innta et nytt måltid. Vel oppe så hører vi på lang avstand at her er det en menneskemasse av dimensjoner, verre enn avgangshallen på Oslo sentralbanestasjon i påskerushet. Her er det ikke så lett å finne frem, vi gjør vendereis. Nedover bærer det, rulletrappene er mange og stedet er så absolutt ikke noe blivende sted for stressede turister. 

Vel ute i menneskemylderet foran forretningen, ser vi at nå er det lørdagskveld, alt som kan krype å gå er ute, Oslo er ganske stor men sammenlignet med dette, så virker Oslo som en liten landsby. Vi flyter nedover mot "La Rambla", der den sterke strømmen leder oss raskt nedover. I en bakevje inntil en restaurant dør, hvor det av alle ting står en veldig blid lyshåret og blåøyd kvinnelig innkaster, bestemmer vi oss fort, skal vi ha mat, så er det likeså bra å innta den her, før vi driver videre. Vi blir geleidet innenfor, blir vist opp i 2, etasje. Etter at vi har stotret frem til servitøren "Tengo hambre". Foreløpig er det bare Terje og meg som har fått plass her oppe, rett ved trappa ned, slik at alle som stopper utenfor restauranten ikke kan unngå å se våre to skikkelser her oppe. Vi er sikre på at dette er bestemt på forhånd av kelneren og kanskje innehaveren. Da vil jo de utenfor se at her er det gjester, ganske smart forresten. 

...

(fortsettes neste uke)

Del 3

Tips:

Dersom du vil ha større eller mindre skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:

Dersom dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på "Vis" og deretter "Tekststørrelse" - du får da de samme valgmulighetene.